Jeg blir ikke prioritert av min venn, har ingen å snakke med.

Hei.

Jeg forstår at det er vanskelig og sårt for deg å oppleve at du ikke blir prioritert av denne vennen din som du er så glad i. Og om du ikke har noen andre venner, forstår jeg at det er ekstra vanskelig for deg.

Jeg synes du først og fremst skal snakke med noen voksne som kan hjelpe deg til å se løsninger. Det er vondt å gå alene med slike såre følelser og opplevelser. Snakk med de hjemme, slik at de vet hvordan du har det og kan trøste og støtte deg.

I tillegg er det lurt å snakke med noen voksne på skolen, slik at du kan få litt hjelp og råd. Ta en prat med læreren din eller helsesykepleier på skolen. Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre.

Og forsøk å hjelpe deg selv til å få nye venner. Søk, som sagt, støtte hos de voksne, men gjør det du selv kan og har mulighet til.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, og snakke med de du ønsker å være venn med og delta i samtalene. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det personen sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker og vær nysgjerrig på deres interesser.

Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv. Og unngå tanker som handler om at andre ikke prioriterer deg. Slike tanker gjør deg bare usikker og hindrer deg i å være imøtekommende mot andre.

Men hva er det du liker å holde på med? For mange kan også det å starte med en fritidsaktivitet ved å melde seg inn i en klubb eller forening, eller gå et kurs, være en fin arena til å treffe nye venner. Det at dere har felles interesse, gjør det lettere å bli kjent og dere har noe å bygge videre på. Et tips er å melde seg inn i Røde Kors, de har mange tilbud til unge i din alder.

Mange sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg.

Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Og start gjerne skoledagen med å møte blikket til de du møter, gi dem et smil, si god morgen og gi dem gjerne et kompliment, se om det skjer noe hyggelig den dagen.

Du må også trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke unngikk situasjonen, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv.

Og vær din egen beste venn. Snakk til deg selv på en positiv og oppmuntrende måte. Unngå å gi alt for mye tid og rom til tanker om at du aldri kommer til å få venner. Det gjør deg bare usikker og motløs og hindrer deg i å være positiv i møtet med andre.

Og ikke gi opp om noen avviser deg, eller det ikke klaffer. Det er ikke sikkert at det har noe med deg å gjøre, så forsøk å la slike opplevelser få ta alt for stor plass.

Og snakk, som sagt, men noen voksne om du føler deg motløs eller ensom. Det hjelper å snakke med noen når livet føles vanskelig og urettferdig.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no