Synes ikke ungdomsskolen er noe gøy, har bare en venn.

Hei.

Jeg forstår at du ikke synes at ungdomsskolen er noe gøy om du har tanker om at de du går på skole med, ikke bryr seg om deg. Og om du i tillegg opplever at ditt vennskap med din bestevenn ikke er noe bra, forstår jeg at du har det ekstra vanskelig.

Det er flott at du ser at det ikke er så bra at du trekker deg sosialt og sitter på do med mobilen i friminuttene. Og heller ber om råd her.

Det er bra at du fortsatt er venn med denne bestevennen din, for om hun sliter psykisk, trenger hun en venn. Men jeg tenker nok at både du og hun trenger flere venner.

Jeg synes du først og fremst skal snakke med de voksne som oppfatter deg og deres vennskap slik du beskriver det. Voksne er ikke tankelesere, så noen ganger må en hjelpe dem til å forstå hvordan du egentlig har det for tiden. Du kan jo for eksempel la dem lese ditt spørsmål og svar her?

Det kan også hende du misforstår situasjonen, eller ikke helt klarer å legge merke til at de andre liker deg. Og kanskje er det slik at de andre er litt usikker på deg og også har tanker om at du ikke liker dem? Noen ganger må en gi andre flere sjanser før en lærer dem å kjenne og kan like dem.

Forsøke også å hjelpe deg selv ved å ta noen sjanser, og snakke med de som du ønsker å være venn med. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi, et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det de sier og gjør.

Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv. Og unngå tanker som handler om at de ikke liker deg og du ikke liker dem. Slike tanker gjør deg bare usikker og hindrer deg i å være imøtekommende mot andre.

Mange sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Er det noe du kjenner igjen? Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten. Men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg.

Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste, om jeg ikke er så pratsom, så er jeg en god lytter, eller noen andre setninger som passer.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du for eksempel skal ta initiativ til en samtale. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna og gjemte deg på do, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv.

Og ta kontakt med helsesykepleier eller noen andre voksne på skolen din. Her kan du få snakket om det du kjenner på og hva du og andre kan gjøre for at både du og din venninne skal få det bedre.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no