Hvordan hjelpe søsteren min til å få det bedre på skolen med venner?

Hei.

For en fin omtanke du har til søsteren din. Det er så godt å lese at du følger med henne og at du bryr deg om hvordan dagene hennes er.

Du skriver at søsteren din har sosial angst og er demotivert. Det kan kanskje bety at hun har slitt med dette en god stund. Hvis hun gjentatte ganger har opplevd vansker med andre så kan det komme noe som heter automatiske negative tanker. Det vil si at da kan hun ha en automatisk forventning om at ingen vil være sammen med henne. Hjernen er slik at den beskytter godt og forteller da at det beste er å finne en trygg plass slik at det ubehagelige blir borte. Negative tanker gjør det også slik at personen som har det ser automatisk etter tegn som bekrefter det de tenker, dette blir da en vond sirkel og kan føre til situasjoner som du skriver om angående din søster.

Et eksempel er hvis du og vennen din går bortover en vei og treffer en hund. Du vil kanskje tenke at det var en fin hund som du vil kose med. Vennen din ser hunden og legger på sprang bort fra hunden fordi hun tenkte at hunden var veldig skummel og ville bite henne. Det er ingen her som har en fasit på hvordan denne hunden var, men begge tolket situasjonen ulikt. Det er derfor så viktig å vite at tanker er ikke en sannhet. Det er bare en tolkning av en situasjon eller en hendelse. Prøv derfor å hjelpe søsteren din til å utfordre seg selv i det hun synes er vanskelig.

Synet (tanker) på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok og da kan det prøves å få fram en endring. Først og fremst må søsteren din våge å ta noen sjanser, og snakke med personer hun har rundt seg i hverdagen eller noen hun kjenner. Få henne til å forsøke å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at hun bryr seg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det personen sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at hun tør å være litt mer aktiv enn det hun kanskje er i dag.

Hva er det hun liker å holde på med? For mange kan det å starte med en fritidsaktivitet i en klubb eller forening, eller gå et kurs, være en fin arena til å treffe nye venner. Det at de har felles interesse, gjør det lettere å bli kjent og de har noe å bygge videre på. Da får hun venner utenom skolen og det kan gi henne en god mestringsfølelse.

Noen sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når hun har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for henne. Ta små steg. Vær stolt av henne hver gang hun har tatt initiativ til å snakke med noen hun aldri har snakket med. Hun kan ha en positiv monolog med seg selv der hun bare fremhever sine gode sider. Hun kan si dette inni seg; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Hun må trene for å stå imot sin egen trang til å trekke seg når hun skal ta iniativ til en samtale med nye mennesker. Hvis hun kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Hun holder på å øve seg, og da må hun akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når hun har klart det, så la henne kjenne på stoltheten over at hun ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg hun blir i situasjonen jo mer vil hun klare å være deg selv.

Mange synes at dette er litt vanskelig å gjøre selv og trenger noen som heier på sidelinjen. Det er fint at du er på skolen nå, men til høsten vil jo ikke du være der. Ta kontakt med helsesykepleier på skolen din og snakk gjerne om dette sammen. Der får hun snakke om både ensomhet og det hun kjenner kan være vanskelig for seg.

Heier masse på søsteren din og ønsker deg masse lykke til i din overgang til ny skole. Husk at jobben med endring må søsteren din gjøre selv, men god støtte fra deg og kanskje helsesykepleier på sidelinjen så håper vi at dette vil gå bra for henne.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.