Hva kan jeg gjøre når jeg ikke blir sett av andre i klassen?

Hei.

Beklager at du ikke fikk svar med en gang, men det er så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Det er helt forståelig at du er lei deg når du føler deg så alene som du gjør. Det er en følelse inni deg som da ikke er så god og når den vokser og vokser så blir følelsen veldig utholdelig og vond.

Hvis det er slik at du tenker at det er et mønster i det du gjør og det også gjelder andre ting i livet ditt som skole, aktiviteter og kanskje familie så kan du kanskje be dine foresatte om å søke deg inn til BUP eller PPT til utredning. Det er noen som sliter med å være sosial av ulike grunner og da har de kanskje andre ting de sliter med også, som konsentrasjon. Hvis det er slik at du ikke trenger utredning, så er det også greit å vite at negative tanker kan være veldig vanskelige å takle, da de ofte blir veldig mange.

I ungdomsårene så forandrer mange seg. Det å begynne å sammenligne seg med andre, man finner oftere feil ved seg selv, man tenker at andre er mer spennende, man føler ikke at livet er så spennende som andres osv. Dette er normale tanker mange ungdommer har og da endres også deres atferd. Mange kan da som du kjenne på en dårlig selvfølelse og trekker seg automatisk tilbake på grunn av det.

Følelsene dine kan også påvirke dine tanker og er det vonde følelser etter negative erfaringer, så blir også tankene mange ganger veldig negative. Dette fører så igjen at du tenker flere og flere negative tanker og da har tankene lett for å bli en sannhet for deg. Men, husk at tanker er ikke en sannhet. Det er bare din tolkning av en situasjon eller en hendelse. Prøv derfor å være en liten detektiv i eget liv for å prøve å finne ut av hva din redsel egentlig handler om. Snu så tankene dine til også å tenke positive tanker. Det hjelper hjernen din med å unngå alle de negative tankene. Dette er en treningssak, men er veldig effektiv. Tenk mange grunner på hvorfor det er fint å være sammen med deg, finn alle de grunnene du også hører andre synes er fint med deg. Da får du hjelp til å lete etter det fine og positive.

Det neste du kan gjøre er å begynne å ta litt plass. Det er gjerne slik at de fleste er opptatte av seg selv og ser ikke så godt de som faller utenfor. Tar du ikke plass så vil du heller ikke bli sett eller hørt. Det fører til at andre finner på ting og du blir alene, når dere da neste dag kommer på skolen så har mange en felles historie du ikke kjenner til. Det er da du kan prøve å være litt mer frampå, spørre litt om hva som skjedde, hvem var med, hvor var de, hva kjøpte de eller spiste de osv. Det å tørre å hive seg med en samtale er krevende i begynnelsen og du vil sikkert føle deg helt teit, men igjen så er det viktig at du prøver.

Merker du at det planlegges ting så spør ikke om du kan få lov til å være med, men si at det hørtes gøy ut og at det passer deg godt å hive deg med siden du ikke skal gjøre noe annet da. Da inviterer du deg selv med og for de aller fleste så er det helt greit. Dette kan bli en start for deg, der du naturlig nok vil føle og tenke at du er litt utenfor, men nå trekker du deg ikke unna. Du tør å ta litt plass, selv om det er litt ubehagelig for deg. Med litt trening så vil du kanskje få et innpass og da er det lettere å være med i samtalen siden du også har vært der. Husk også at det er de færreste som ikke vil være sammen med noen, de fleste vil være flere sammen, men de ser gjerne ikke dem som byr litt lite på seg selv. Det betyr ikke at du er feil, men bare at de er opptatte av seg selv.

Mange synes at dette er litt vanskelig å gjøre selv og trenger noen som heier på sidelinjen. Snakk med noen du kjenner deg trygg på eller ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Der får du snakke om det du kjenner kan være vanskelig for deg og ha en liten heiagjeng på sidelinjen.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.