Spørsmål og svar

Jeg er alene og klarer ikke å konsentrere meg på skolen. Hva gjør jeg?

Jente, 13

Jeg er drittlei av livet. Jeg har brukt å ha dager der jeg føler meg skikkelig bra. Men de siste ukene, vet hva jeg skal gjøre. Hele skoleuka har jeg vært helt utslitt, vondt i hodet, greier ikke å konsentrere meg. Jeg greier ikke forklare en gang! Jeg har vondt i hele kroppen å føler meg svimmel når jeg står opp.Alt er opp ned.vil bare springe ut av klasserommet. Fordi jeg blir så sint. Alle er så dryge og alle i klassen baksnakker at jeg blir sur. Og når jeg går gjennom gangen på skolen føles det ut som ingen liker meg. De jentene jeg er venn me er venn me de som er eldre og sånn som ikke vil være venn me meg er det som. Jeg har ikke selvmordstanker, men jeg føler at jeg ikke orker å være hær mer.Uansett hvo jeg er. Jeg føler ikke at jeg mestrer noe, dårlig resultat på prøver, for jeg sliter me å komme i gang å studere.Og det som jeg likte og gjøre før er ikke så gøy lenger.Jeg vil bare være venner med fler og føle at jeg mestrer.Jeg har ikke kommet meg opp av senga eller ordnet meg.

Svar

Hei

Så kjedelig at du har fått en skikkelig knekk nå. Det er så fortvilende å ikke kjenne på noe energi til å få en endring på dagene som du har nå. Av og til så trenger vi alle mennesker en slik dump, for nettopp å bli klar over hva som er vanskelig i hverdagen.

Det vil si at det er ikke farlig å kjenne på det du gjør nå. Det er også betryggende at du skjønner det og ikke tenker at nå bør livet ta slutt. Husk at du har mange grunner for å være lei deg, det er tøft å bli ungdom, tøft med nye hormoner i kroppen din og det er tøft og kjenne på at tiden som barn er over. For mange så var det en fin og ukomplisert tid, som lett kan endre seg på ungdomsskolen.

Det å begynne å sammenligne seg med andre gjør at man finner oftere feil ved seg selv, man tenker at andre er mer spennende, man føler ikke at livet er så spennende som andres osv. Dette er normale tanker mange ungdommer har og da endres også deres atferd. Mange kan da som du kjenne på en dårlig selvfølelse og trekker seg automatisk tilbake på grunn av det.

Følelsene dine kan også påvirke dine tanker og er det vonde følelser så blir også tankene mange ganger veldig negative. Dette fører så igjen at du tenker flere og flere negative tanker og da har tankene lett for å bli en sannhet for deg. Men, husk at tanker er ikke en sannhet. Det er bare din tolkning av en situasjon eller en hendelse. Prøv derfor å være en liten detektiv i eget liv for å prøve å finne ut av hva din redsel egentlig handler om.

Snu så tankene dine til også å tenke positive tanker. Det hjelper hjernen din med å unngå alle de negative tankene. Dette er en treningssak, men er veldig effektiv. Tenk mange grunner på hvorfor det er fint å være sammen med deg, finn alle de grunnene du også hører andre synes er fint med deg. Da får du hjelp til å lete etter det fine og positive. Husk også at du er nå i en alder der du skal finne din nye identitet og dette er en prosess som tar tid.

Det neste du kan gjøre er å begynne å ta litt plass. Det er gjerne slik at de fleste er opptatte av seg selv og ser ikke så godt de som faller utenfor. Tar du ikke plass så vil du heller ikke bli sett eller hørt. Det fører til at andre finner på ting og du blir alene, når dere da neste dag kommer på skolen så har mange en felles historie du ikke kjenner til. Det er da du kan prøve å være litt mer frampå, spørre litt om hva som skjedde, hvem var med, hvor var de, hva kjøpte de eller spiste de osv. Det å tørre å hive seg med en samtale er krevende i begynnelsen og du vil sikkert føle deg helt teit, men igjen så er det viktig at du prøver.

Merker du at det planlegges ting så spør ikke om du kan få lov til å være med, men si at det hørtes gøy ut og at det passer deg godt å hive deg med siden du ikke skal gjøre noe annet da. Da inviterer du deg selv med og for de aller fleste så er det helt greit. Dette kan bli en start for deg, der du vil føle og tenke at du er litt utenfor men nå trekker du deg ikke unna. Du tør å ta litt plass selv om det er litt ubehagelig for deg. Med litt trening så vil du kanskje få et innpass og da er det lettere å være med i samtalen siden du også har vært der. Husk også at det er de færreste som ikke vil være sammen med noen, de fleste vil være flere sammen men de ser gjerne ikke dem som byr litt på seg selv. Det betyr ikke at du er feil, men bare at de er opptatte av seg selv.

Hvis du klarer å få innpass i det sosiale så vil du se at du også klarer å få tankene mer på plass, nettopp fordi at nå er du ikke så stresset over at du ikke har noen venner. Det i seg selv gjør at du vil konsentrere deg bedre, det vil si at tankehjernen din vil falle mer på plass. Dette er det mange ungdommer som kjenner på og som ikke helt ser hvor stor betydning ungdomshjernen har i denne tiden. Legger ved en artikkel du kan lese om dette, samt et selvhjelpsverktøy som heter for Tankevirus som du kan se nærmere på.

Mange synes at dette er litt vanskelig å gjøre selv og trenger noen som heier på sidelinjen. Snakk med noen du kjenner deg trygg på eller ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Der får du snakke om det du kjenner kan være vanskelig for deg og ha en liten heiagjeng på sidelinjen.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 25.1.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål