Hva kan jeg gjøre for å selvhevde meg selv på skolen?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du føler det slik. Det er helt forståelig at du synes det er vanskelig å være utenfor en vennegjeng, det gjør noe med deg, akkurat som du skriver.

Ungdommer lever ofte i nuet og klarer ikke alltid å se konsekvenser av det de gjør. Det vil si at de de andre du ser og kanskje ønsker å være sammen med ikke helt ser andre som er rundt dem, men gjør de nok ikke med vonde hensikter. Du kan kanskje huske fra barndommen din at du også mange ganger gjorde artige ting uten at dine venner, eller bare en av vennene dine var med. Dette er nok ganske så vanlig og trenger ikke å bety at du ikke ønsker dem velkommen eller at du likte best å leke med andre.

Når man begynner å tenke negative tanker så fører det ofte til at de negative tankene formerer seg. Det vil si at du begynte kanskje i det små å tenke at de andre i klassen din holdt deg bevisst utenfor. Tanken gikk kanskje derfra til at dette måtte de gjøre fordi de likte deg mindre enn hverandre, eller kanskje at du var ikke like gøy å være med, eller som du skriver like pen som dem osv. Som du ser så kan tankene løpe løpsk og får de ingen motsats så vil de heller ikke endres.

Hvis du har hatt det slik over noen år så har du kanskje opparbeidet deg grunnleggende negative tanker der du automatisk tenker at du ikke er som andre, du er ikke like gøy å være sammen med og du er ikke pen nok til å være med dem. Som du ser så er dette vonde tanker å ha og ditt selvbilde og selvfølelse blir veldig påvirket av dette.

Det er nok mange som opplever at de ikke finner venner som passer dem helt i ungdomsårene. Det som kjennetegner ungdom er at mange er usikre på seg selv, de sammenligner seg med andre og vil gjerne passe inn av redsel for å bli alene.

Det er vanskelig da hvis man ikke er med på felles ting som kan gjøre det slik at du tar del i en felles opplevelse. Det er gjerne disse opplevelsene som blir samtalen dagene etter at de har gjort noe sammen. Er man ikke med på dette så føles man så klart utenfor da man ikke har del i disse opplevelsene. Det du da kan trene deg på er å begynne å ta litt plass i klassen din. Spør ikke om lov, men inviter deg selv med i samtaler som har med skole-ting å gjøre. Det er en fin plass å starte. Spør litt hva de andre tenker om fag, hva som skjedde i timen, hvordan læreren var eller annet du opplever på skolen. Det kan gjøre det slik at de andre er enig med deg og begynner å snakke om akkurat dette, noe som igjen kan føre til at du lettere kan slenge deg med når de gjør noe annet. Det å tørre å hive seg med en samtale er krevende i begynnelsen og du vil sikkert føle deg helt teit, men igjen så er det viktig at du prøver.

Merker du at det planlegges ting så spør ikke om du kan få lov til å være med, men si at det hørtes gøy ut og at det passer deg godt å hive deg med siden du ikke skal gjøre noe annet da. Da inviterer du deg selv med og for de aller fleste så er det helt greit. Dette kan bli en start for deg, der du vil føle og tenke at du er litt utenfor, men nå trekker du deg ikke unna. Du tør å ta litt plass selv om det er litt ubehagelig for deg. Med litt trening så vil du kanskje få et innpass og da er det lettere å være med i samtalen siden du også har vært der. Husk også at det er de færreste som ikke vil være sammen med flere, de fleste vil være sammen, men de ser gjerne ikke dem som byr litt på seg selv. Det betyr ikke at du er feil, men bare at de er opptatte av seg selv.

Mange synes at dette er litt vanskelig å gjøre selv og trenger noen som heier på sidelinjen. Snakk med noen du kjenner deg trygg på eller ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Der får du snakke om det du kjenner kan være vanskelig for deg og ha en liten heiagjeng på sidelinjen.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.