Jeg føler meg tilsidesatt av vennen min. Hva gjør jeg?

Hei

Så dumt at du føler deg så alene. Det er helt forståelig at det er sårt for deg når du savner å ha venner du kan være med. Det er fint at du har en venn, men som du skriver så viser han ikke så stor interesse for deg når dere er alene.

Problemet med å bare henge med de populære er at de ofte er veldig utadvendte. De tar mye plass og noen ganger er de ikke så flinke til å inkludere alle, men bare et fåtall i ulike situasjoner. Det er sjelden at noen sier noe imot de populære, så derfor får de også mye oppmerksomhet da de kan gjøre litt som de selv vil.

Kanskje var du litt lik vennen din når du begynte å være sammen med han, men i ungdomsårene så forandrer mange seg. Det å begynne å sammenligne seg med andre, man finner oftere feil ved seg selv, man tenker at andre er mer spennende, man føler ikke at livet er så spennende som andres osv. Dette er normale tanker mange ungdommer har og da endres også din atferd. Mange kan da som du kjenne på en dårlig selvfølelse og trekker seg automatisk tilbake på grunn av det. Det å tørre å si ifra til vennen din er mange ganger veldig bra, men det er ikke alle som klarer det.

Følelsene dine kan også påvirke dine tanker og er det vonde følelser så blir også tankene mange ganger veldig negative. Dette fører så igjen at du tenker flere og flere negative tanker og da har tankene lett for å bli en sannhet for deg. Men, husk at tanker er ikke en sannhet. Det er bare din tolkning av en situasjon eller en hendelse. Prøv derfor å være en liten detektiv i eget liv for å prøve å finne ut av hva din redsel egentlig handler om. Snu så tankene dine til også å tenke positive tanker. Det hjelper hjernen din med å unngå alle de negative tankene. Dette er en treningssak, men er veldig effektiv.

Tenk deg om og prøv å finne andre plasser der du kan føle på en tilhørighet. Vennen din er kanskje bare en "gammel vane", men dere er kanskje ikke så like når alt kommer til alt. Kan det derfor være andre steder eller arenaer der du kan finne noen som liker det samme som deg. Er det noe du interesserer deg for? Har du interesser som du kan videreutvikle? Kan du melde deg inn i noen forening? ungdomsrådet i kommunen? Røde kors? Mental helse? Som du ser så er mulighetene mange.

Hvis du prøve å gjøre dette så vil du se at nå er du ikke lengre avhengig at din venn skal gi deg oppmerksomhet. Det neste du kan gjøre er å begynne å ta litt plass. Det er gjerne slik at de fleste er opptatte av seg selv og ser ikke så godt de som faller utenfor. Tar du ikke plass så vil du heller ikke bli sett eller hørt. Det fører til at andre finner på ting og du blir alene, når dere da neste dag kommer på skolen så har mange en felles historie du ikke kjenner til. Det er da du kan prøve å være litt mer frampå, spørre litt om hva som skjedde, hvem var med, hvor var de, hva kjøpte de eller spiste de osv. Det å tørre å hive seg med en samtale er krevende i begynnelsen og du vil sikkert føle deg helt teit, men igjen så er det viktig at du prøver.

Merker du at det planlegges ting så spør ikke om du kan få lov til å være med, men si at det hørtes gøy ut og at det passer deg godt å hive deg med siden du ikke skal gjøre noe annet da. Da inviterer du deg selv med og for de aller fleste så er det helt greit. Dette kan bli en start for deg, der du vil føle og tenke at du er litt utenfor men nå trekker du deg ikke unna. Du tør å ta litt plass, selv om det er litt ubehagelig for deg. Med litt trening så vil du kanskje få et innpass og da er det lettere å være med i samtalen siden du også har vært der. Husk også at det er de færreste som ikke vil være sammen med noen, de fleste vil være flere sammen men de ser gjerne ikke dem som byr lite på seg selv. Det betyr ikke at du er feil, men bare at de er opptatte av seg selv.

Mange synes at dette er litt vanskelig å gjøre selv og trenger noen som heier på sidelinjen. Snakk med noen du kjenner deg trygg på eller ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Der får du snakke om det du kjenner kan være vanskelig for deg og ha en liten heiagjeng på sidelinjen. Du skriver at du kan utdype alt som nå kjennes vanskelig ut for deg og det kan du gjerne gjøre både her eller hos helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Jo mer hjelp du får til å endre tankene dine og finne støtte i deg selv jo bedre er det:)

Legger ved artikler og selvhjelpsverktøy som du kan se litt nærmere på. Heier på deg og er sikker på at du klarer å få en bedre hverdag hvis du ser at alt står ikke og faller på din venn.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.