Hvordan skal jeg bli tryggere sosialt?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på deg selv. Det er helt forståelig at du synes at det er slitsomt å ha det slik du har det og vil prøve å endre på det.

Det er helt forståelig at du er lei deg når du er så usikker på hvordan du egentlig vil være. Det er en følelse inni deg som da ikke er så god og når den vokser og vokser så føles noen ganger den følelsen veldig utholdelig og vond ut.

Det at du bryr deg om hva andre mener om deg er helt normalt. Det å slutte med det vil ikke være så bra, men du kan vite at du vil aldri få kontroll over hva andre mener om deg. Det er også alltid slik at noen liker deg bedre enn andre, uansett hva du gjør. Vi legger best merke til dem som ikke liker oss så godt, kontra de som liker deg godt.

Følelsene dine påvirker også dine tanker og er det vonde følelser så blir også tankene mange ganger veldig negative. Dette fører så igjen til at du tenker flere og flere negative tanker og da har tankene lett for å bli en sannhet for deg. Men, husk at tanker er ikke en sannhet. Det er bare din tolkning av en situasjon eller en hendelse. Når du har autisme har du som du skriver litt mer utfordring med å forstå de sosiale kodene og du tenker kanskje litt lettere negativt eller positivt. Da er det vanskelig å kjenne etter at det er også fint å være midt i mellom. Det vil i at du trenger ikke å trekke deg helt tilbake og du trenger ikke å ta all plass når du er med andre. Det å være litt delaktig og litt interessert i andre og dele av seg selv er kanskje godt nok.

Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal snakke om. Kom med oppfølgingsspørsmål og kommentarer underveis i en samtale. Det viser at du er interessert i det andre sier. Ofte kan det være lurt å snakke om noe dere har til felles eller som dere er interessert i. Da går samtalen lettere. Eksempel: «Hei! Så du fotballkampen i går?» du kan også prøve å huske ikke-språklig kommunikasjon. Det å smile, nikke og ha øyekontakt i en samtale. På den måten viser du at du er til stede, og at du er interessert i det som blir sagt.

Hvis du synes det er ubehagelig å se en annen person i øynene over lenger tid, kan du se på nesebeinet mellom øynene deres. Vær hyggelig og gi komplimenter. Vær ærlig og oppriktig med de rundt deg og gi komplimenter på det du synes er bra eller fint med andre. Eksempel: «Du er så flink til å holde presentasjoner for klassen. Det gjorde du skikkelig bra!» Fortell hva du mener, og hvorfor. Si det du mener, hvis du tør. Men pass på at du gjør det på en positiv måte, og at du forklarer hvorfor du har meningene du har. Eksempel: «Jeg mener at vi må streike for klima for at politikerne skal forstå hvor viktig dette er for framtida vår.» Gi plass til andre når dere samarbeider. Hjelp til der det trengs, og øv på å samarbeide godt med andre.

Når du samarbeider med andre, er det viktig å delta aktivt. Men, husk også å gi rom til de andre i gruppa. Eksempel: «Jeg kan godt ta ansvar for å gjøre denne delen av oppgaven. Hva tenker dere andre om det?» (Slik er du en god venn) Vær oppmerksom på andres følelser, vis at du bryr deg om andres følelser, og se etter tegn på hvilket humør folk er i.

Som du ser så er det mange muligheter. Det å ikke legge for mye press på deg selv og tenke at du blir ikke veid og målt i alt du gjør. De aller fleste er så opptatte med seg selv at de bryr seg ikke så mye om hvordan andre oppfører seg. Det er derfor litt dumt at du har blitt påminnet at du egentlig er sjenert. men slike kommentarer kan styrke din sjenanse. Husk også at du tenker gjerne mye over hvordan andre tenker om deg og dette bør du ikke lengre gjøre.

Synet (tanker) på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok.

Det er mange som synes at ungdomsskolen er en tøff hverdag og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten har satt hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen din som arbeider hardt med å finne den nye deg. Dette tar lang tid og en en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig for deg. Det er nå du skal lære deg å finne deg selv igjen bare i en ny utgave der du måler deg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i deg selv. I denne perioden føler mange annerledes og store følelser kommer lettere til uttrykk.

Tenker at det du trenger nå er noen å snakke med om dette du kjenner inne i deg. Dårlig selvfølelse eller sjenanse bygges ned over mange år og det må også jobbes med for å bygge den opp igjen. Dette er det bare du som kan gjøre, men med god hjelp og støtte fra andre. Helsesykepleier på skolen din har sikkert lang erfaring med å snakke med ungdom og følelser. Det å få snakke høyt og få hjelp til redskaper du kan bruke når de negative tankene dine kommer vil være til god hjelp og start. Legger også ved noen artikler du kan lese, men igjen så er det beste å få hjelp også slik at du kan styrke hvem du er og selvfølelsen din.

Du avslutter med å skrive at du føler deg litt glemt og at du er redd for at du skal vise for mye følelser og gråte. Gråt er gjerne et tegn på mangel på trøst over noe du er lei deg over. Tenk derfor litt over hvem du har i nær omkrets som kan gi deg trøst og forståelse. Det vil nok sikkert føles godt for deg å få gråte litt ut over hvordan du har det inni deg nå. Koble så opp de positive følelsene og tankene du fikk da du spilte solo og prøv å kjenne etter dem også i andre situasjoner. Da vil du se at du kan få til en endring som blir bra for deg.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.