Er det dumt å være sjenert? Jeg blir usikker når andre påpeker det.

Annet, 16

Hei.Jeg er ganske sjenert rundt nye folk og store folkegrupper(klassen min osv..) men rundt nære familie og venner så snakker jeg ganske mye. Jeg har vert sjenert så lenge jeg husker. -Noe jeg har begynnt og tenke på er: er det en dårlig ting of være sjenert? Føler det blir fremmstillt som det med tanke på at jeg akuratt fikk høre at «det ble klein stemming pga du (jeg) var stille » dette fikk jeg hørre fra venninnen min som fikk høre det fra en annen. Og det gjorde meg veldig usikker og kommer ikke til og føle meg komfortabel rundt denne vedkommende. Helt ærligt så gjorde det litt vondt når jeg fikk hørre det. For jeg er ganske klar over selv at jeg er sjenert og det er ikke så gøy og hørre det når noen påpeker det. Siden jeg blir ganske usikker. -Når folk påpeker at jeg er sjenert så blir jeg berre ”mer” sjenert og føler at de mener det som en dårlig ting. -Er det noen bra med og være sjenert? Isåfall hva? Føler ingen skjønner meg. <3

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Jeg skjønner at du blir lei deg, hvis andre kritiserer deg for å være sjenert.

Det høres ut for meg som du egentlig ikke har noe problem med å være sjenert selv, men at det er hva andre mener om deg som stresser deg.

Vi er alle forskjellige, og takk og lov for det. Det hadde vært veldig slitsomt hvis alle var supersosiale og på hele tiden. Vi liker stillhet forskjellig. Noen blir rolig av det, og tåler f. eks pauser i en samtale uten å tenke at det er kleint. Men andre kan bli rastløse og stressa, hvis ting er for rolig. Men det sier jo like mye om dem som det gjør om deg.

Det er ganske mange, og særlig unge, som går rundt med en usikkerhet i forhold til om man er bra nok. Passer jeg inn? Hva synes de andre om meg? Den usikkerheten er det ikke bare de som i utgangspunktet er rolige og kanskje ikke sier så mye, som kan kjenne på. Den usikkerheten kan også personer som er utadvendte kjenne på. Det kan faktisk derfor være at personen som sa det var kleint at du var stille, egentlig er usikker selv.

En annen ting er at man alltid må ta ting man hører via andre med en klype salt. Det er ikke sikkert denne personen mente det hen sa på den måten du har fått det fremstilt via en venninne som igjen har hørt det av noen andre. I sånne tilfeller når man ikke vet helt sikkert om det er det ene eller andre, så velger jeg alltid den løsningen som er mest fordelaktig for meg selv. Da slipper jeg å bli lei meg unødvendig. Så i ditt tilfelle her, så kan du velge å si til deg selv; "det var sikkert ikke sånn denne personen mente det", eller "hen er sikkert usikker på seg selv".

Det viktigste er at du skal være trygg på at du er bra nok. Bry deg om hva familie og venner mener. Ikke alle andre. Hvis du selv er happy med hvordan du har det, så er det helt supert. Hvis du selv skulle ønske du var litt tryggere i sosiale settinger, så er det noe du kan trene på. Dette kan f. eks helsesykepleier på skolen din hjelpe deg med. Uansett, så vil du mest sannsynlig bli tryggere på deg selv etter hvert som du blir eldre.

Håper du fikk noen svar du kan bruke. Ønsker deg alt godt:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 2.4.2022