Hvordan tørre å være med frampå i klassen min?

Hei.

Så fint at du skriver til oss. Det er helt forståelig at det er trist at du føler deg så alene, men du har vært veldig tøff som faktisk har spurt om å bli med i russegruppene. Det må du ta til deg.

Det at du bryr deg om hva andre mener om deg er helt normalt. Det å slutte med det vil ikke være så bra, men du kan vite at du vil aldri få kontroll over hva andre mener om deg. Det er også alltid slik at noen liker deg bedre enn andre, uansett hva du gjør. Vi legger best merke til dem som ikke liker oss så godt, kontra de som liker deg godt og du vil se at du kanskje tenker deg selv ned på grunn av dem.

Følelsene dine påvirker også dine tanker og er det vonde følelser så blir også tankene mange ganger veldig negative. Dette fører så igjen til at du tenker flere og flere negative tanker og da har tankene lett for å bli en sannhet for deg. Men, husk at tanker er ikke en sannhet. Det er bare din tolkning av en situasjon eller en hendelse. Tenk mange grunner på hvorfor det er fint å være sammen med deg, finn alle de grunnene du også hører andre synes er fint med deg. Da får du hjelp til å lete etter det fine og positive. Det er ikke lett å snu til positive tanker nå som du har opplevd å få nei fra russegruppene, men tenker at det er nok flere som har fått nei til å være med. Dette kan komme av mange grunner, men du tenker nok at det er fordi du er du. Hvis det er slik at du er den eneste jenta i klassen din som ikke har fått være med så er det snakk om utestenging. Det er ikke greit og da må du ta kontakt med lærer eller helsesykepleier på skolen din. Du skal da så klart inkluderes, men er det mange av jentene som ikke har en russegruppe så er det nok på grunn av plassmangel osv. Det er igjen ingen god følelse, men kanskje kan dere snakke om dette i klassen (få lærer til å ta det opp som tema) og da kan kanskje dere som ikke er med i en bestemt gruppe starte en ny?

Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok.

Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal snakke om. Kom med oppfølgingsspørsmål og kommentarer underveis i en samtale. Det viser at du er interessert i det andre sier. Ofte kan det være lurt å snakke om noe dere har til felles eller som dere er interessert i. Da går samtalen lettere. Eksempel: «Hei! har du sett den filmen på kino?» du kan også prøve å huske ikke-språklig kommunikasjon. Det å smile, nikke og ha øyekontakt i en samtale. På den måten viser du at du er til stede, og at du er interessert i det som blir sagt.

Hvis du synes det er ubehagelig å se en annen person i øynene over lenger tid, kan du se på nesebeinet mellom øynene deres. Vær hyggelig og gi komplimenter. Vær ærlig og oppriktig med de rundt deg og gi komplimenter på det du synes er bra eller fint med andre. Eksempel: «Du er så flink til å holde presentasjoner for klassen. Det gjorde du skikkelig bra!» Fortell hva du mener, og hvorfor. Si det du mener, hvis du tør. Men pass på at du gjør det på en positiv måte, og at du forklarer hvorfor du har meningene du har. Eksempel: «Jeg mener at vi må streike for klima for at politikerne skal forstå hvor viktig dette er for framtida vår.» Gi plass til andre når dere samarbeider. Hjelp til der det trengs, og øv på å samarbeide godt med andre.

Som du ser så er det mange muligheter. Det å ikke legge for mye press på deg selv og tenke at du blir ikke veid og målt i alt du gjør. De aller fleste er så opptatte med seg selv at de bryr seg ikke så mye om hvordan andre oppfører seg.

Heier masse på deg og ønsker deg masse lykke til i din prosess til å tørre litt mer for å få en bedre selvfølelse. Det tar tid, men du bør trene på å stå i følelsene som endrer dette.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.