Jeg er ganske nervøs hele tiden, så er dette et psykisk problem?

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Det er for de fleste skummelt å skulle begynne på en ny skole i en ny by der man ikke kjenner noen. Jeg vil tro at mange vil kjenne seg igjen i det du skriver.

At du blir stressa av å sosialisere med andre på din alder og går rundt og er nervøs hele tiden betyr ikke at du har et psykisk problem :-)

Jeg vet ikke bakgrunnen for hvorfor dere har flyttet eller dine erfaringer fra tidligere. Det er tidligere erfaringer som påvirker hvordan man reagerer i situasjoner. Om du har erfaring med å være utenfor og å bli avvist, er det naturlig at man blir redd for at det skal skje igjen.

Jeg synes det er flott at du har fått 3 nye venner på den nye skolen! Det gjør ingenting at de har kjent hverandre siden barnehagen og har mange felles venner. Nye venner kan man få hele livet.

Du skriver at de er fotballinteresserte. Hva med å sette deg litt inn i fotball slik at du kan være med på samtalen? Om det er et lag de liker, les deg opp om laget, se noen fotballkamper og se om du også kan bli interessert i det. Uansett vil det få deg mer deltagende i samtalen.

Hva med å spørre om det er plass til en til på fotballlaget om de spiller fortball selv? Om du ikke har spilt fotball før, så kan du øve deg :-) Alle må begynne et sted :-)

Ellers vil jeg råde deg til å kjenne etter hva dine interesser er og kanskje melde deg inn i en klubb som passer for deg. For mange kan det å starte med en fritidsaktivitet ved å melde seg inn i en klubb eller forening, eller gå et kurs, være en fin arena til å treffe nye venner. Da treffer du andre med samme interesser som deg. Det at dere har felles interesse, gjør det lettere å bli kjent og dere har noe å bygge videre på. Det trenger ikke å være en idrett, men kanskje noe annet? Hva med frivillige organisasjoner, som for eksempel røde kors? Hva hvis du senker lista litt, og tenker "bekjente", i stedet for "venner". Det kan være godt å ha bekjente også, selv om det ikke er helt det samme som venner. Bekjente får man hvis man for eksempel blir med i et sangkor, en forening, en klubb o.l.. Og kanskje, hvis man er med lenge nok, kan bekjentskapet bli til vennskap? Det er faktisk slik de fleste vennskap oppstår. Man blir litt kjent først og er mer og mer med hverandre fordi man liker hverandre og har god kjemi. Til slutt har man blitt venner, men man kan kanskje ikke si nøyaktig når det var man ble det.

Mange sliter som deg med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg. Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer. Ikke fokuser på at du synes du er anderledes. Alle er forskjellige, og det å ha bakgrunn fra et annet land er helt vanlig i Norge idag. Det er ikke til hinder fra å bli kjent. Det som er til hinder er at du tror det er til hinder.

Du må trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg når du for eksempel skal ta iniativ til en samtale med nye mennesker. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke smatt unna, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv.

Men jeg vil også anbefale deg å snakke med noen voksne om hvordan du har det på skolen. Snakk først og fremst med foreldrene dine, slik at de vet hvordan du har det. Det er også viktig at din kontaktlærer får vite at du synes det er vanskelig å få venner, slik at han/hun kan hjelpe deg. Skolen har plikt til å sørge for at du har det bra på skolen.

Du kan også ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom som opplever ensomhet, og kan hjelpe deg.

Ellers er du ikke alene om å ha det slik du beskriver. Derfor har vi laget flere artikler om dette, som jeg legger ved og anbefaler deg å lese.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no