Hvorfor har jeg ikke en bestevenn? Jeg gjør alt jeg skal for å få venner...

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Jeg forstår at det er trist for deg å ikke ha noen bestevenn. Tross alt er venner en stor del av livet vårt. Det er de som følger oss gjennom livet og deler våre oppturer, nedturer, gleder og smerte.

Tenk gjennom hva du liker å holde på med. Det kan være lurt å komme seg ut og møte folk fysisk og ikke bare sitte inne på pc.

For mange kan det å starte med en fritidsaktivitet ved å melde seg inn i en klubb eller forening, eller gå et kurs, være en fin arena til å treffe nye venner. Da treffer du andre med samme interesser som deg. Det at dere har felles interesse, gjør det lettere å bli kjent og dere har noe å bygge videre på. Det trenger ikke å være en idrett, men kanskje noe annet?

Hva hvis du senker lista litt, og tenker "bekjente", i stedet for "venner". Det kan være godt å ha bekjente også, selv om det ikke er helt det samme som venner. Bekjente får man hvis man for eksempel blir med i et sangkor, en forening, en klubb o.l.. Og kanskje, hvis man er med lenge nok, kan bekjentskapet bli til vennskap? Det er faktisk slik de fleste vennskap oppstår. Man blir litt kjent først og er mer og mer med hverandre fordi man liker hverandre og har god kjemi. Til slutt har man blitt venner, men man kan kanskje ikke si nøyaktig når det var man ble det.

For å få venner må du våge å ta noen sjanser, og snakke med de du ønsker å være venn med. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det personen sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv. Og vær mindre opptatt av tankene som forteller deg at du er utenfor. Om du ikke tar initiativ vil du sende feil signaler og de andre vil kanskje tro at du ikke ønsker kontakt, men ut fra det du skriver virker det som du er flink til å ta initiativ..

Det er også viktig å ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer. Ikke fokuser på at du synes du er annerledes. Alle er forskjellige. Det er ikke til hinder fra å bli kjent. Det som er til hinder er at du tror det er til hinder.

Jeg vil også anbefale deg å snakke med noen voksne om hvordan du har det. Både det at du ikke har en bestevenn, men også det at du tror du har autisme. Snakk først og fremst med foreldrene dine, slik at de vet hvordan du har det. Det er også viktig at din kontaktlærer får vite at du synes det er vanskelig å få venner, slik at han/hun kan hjelpe deg. Skolen har plikt til å sørge for at du har det bra på skolen.

Du kan også ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom som opplever ensomhet, og kan hjelpe deg. Helsesykepleier kan også hjelpe deg ift det med autismespørsmålet. Helsesykepleier har oversikt over hvordan du kan finne ut av det :-)

Ellers er du ikke alene om å ha det slik du beskriver. Derfor har vi laget flere artikler om dette, som jeg legger ved og anbefaler deg å lese.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt. ❤

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no