Å bli inkludert i vennegjengen

Jente, 16

Det var noe om (sosialemedier), fordi jeg følte meg ALDRI inkludert med tanke på å være (sosial) på fritida med dem, så fant jeg ut at de lagg ut på privat storyen om at de hadde en chatt. Vi var 7, så den ene delen var 3, det var ( Gruppe på 3 pers) også den andre delen (gruppe på 3 pers), som gjorde at jeg følte meg ensom og ikke inkludert og begynte å havne med noen andre med kontakt om en annen på trinnet som ville være med meg også var det en hun gikk med som jeg også ble kjent med og nå kan jeg også være glad for å ha en (gruppe med 3 pers som jeg er med i og går ikke lenger med de jeg gikk med den gangen. De har jo tatt («kontakt») med de jeg går med og snakket ikke så mye med meg, men begynte å snakke med de ofte som gjør meg sur innvendig og blir bare skuffa så skjønner ikke og hun ene i den forrige i inkluderer meg ikke en gang i klassen og ingen gjør det. :( Nå er det korona og dritt.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg får ikke helt tak i hva du ønsker svar på. Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at det er vanskelig for deg med vennskap. Vennskap er viktig og det er forståelig at du blir frustrert når du føler deg utenfor. Snakk gjerne med en voksen om dette. Da kan du få hjelp til å sortere i hva du kan gjøre noe med selv og hva andre bør hjelpe deg med.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111.

Lykke til videre!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 7.6.2021

Oppdatert: 7.6.2021