Vil ikke være muslim, men vil ikke ende opp i konflikt med familien

Hei

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg. Det er vondt å ikke kunne være seg selv fullt og helt sammen med familien sin. For at du skal kunne være  det, så tror jeg det er lurt at du forteller dem ærlig om dine valg når det gjelder religion og det at du ikke vil være muslim. Det er religionsfrihet og du bestemmer selv om du vil ha en tro eller ikke, og hvilken tro du eventuelt vil ha.

Grunnen til at jeg vil anbefale deg å fortelle foreldrene dine ærlig hva du vil, er at jeg tror at vi mennesker har det best i livene våre når vi gjør det vi kjenner er riktig for oss selv - og ikke det andre forventer av oss. Det betyr ikke at vi skal være hensynsløse eller respektløse. Men at vi kan snakke om våre egne ønsker uten å kritisere andre. Gjør vi det, blir andre godt kjent med oss og de vet hva de har å forholde seg til. Det er det beste i lengden.

Ærlighet er en god egenskap, selv om det kan være tøft noen ganger å si at man tenker/ønsker annerledes enn det de rundt forventer. Særlig når det gjelder familie. 

Kanskje blir det vanskelig for deg å komme helt unna en konflikt når du skal si at du ikke vil være muslim lenger. Du bryter med det familien forventer og sånt er som sagt aldri lett. Og du har jo vært vitne til hvordan foreldrene dine håndterte din bror, som gjorde det samme. Samtidig tenker jeg at noe av historien med din bror kan komme deg til gode? Foreldrene dine har allerede måtte tenke igjennom og godta at et av barna deres ikke ønsker å gå samme vei som dem når det gjelder religion. Da kan det hende at det ikke blir like sjokk-artet eller vanskelig for dem når du nå sier det samme.

Hvis du har et godt forhold til broren din vil jeg foreslå at du snakker med han først om det du tenker på. Du kan spørre hvordan det var for broren din og hvilke utfordringer han møtte på. Kanskje har han noen gode råd til deg. Og kanskje kan han til og med bli med i en samtale med foreldrene dine for å støtte deg?

Videre, er det lurt å snakke med foreldrene dine når dere er venner, i "fredstid". Sørg for at dere har litt god tid og at det er rolig når du skal gjøre det. Du kan si at du har noe viktig å snakke med dem om og at du ønsker at de skal lytte til deg uten å avbryte eller komme med sine meninger. Så forteller du dem om valget ditt. Det er lurt at du sier litt om hvorfor du ikke ønsker å være muslim. Jo mer de forstår av hvorfor du mener det du gjør, jo lettere vil det være for dem å godta det.

En religion innebærer også mange tradisjoner. Kanskje er foreldrene dine redde for at du ikke lenger vil ta del i dem, og de kommer til å miste kontakt med deg om du ikke lenger er muslim? Men hvis det føles greit for deg går det jo an å fortsette å delta i dette? Det er lurt at dere snakker litt om hva det praktisk vil innebære for deg å ikke være muslim lenger. Det meste handler jo om hvordan du har det inni deg. Mye av familielivet og tradisjonene dere har kan du fint følge opp uten å være troende. 

Kanskje må du være tålmodig med foreldrene dine før de er klare for å godta valget ditt fullt og helt. Jeg tror nok at de etter hvert vil akseptere det, men at de nok må få lov til å bli skuffa og lei seg først. Jeg håper du kan tåle det. Det viktigste for de fleste foreldre er jo at barna deres har det godt med seg selv i livet sitt. Når foreldrene dine ser at du har det bra med dine valg kan det hende de etter hvert vil roe seg ned.

Jeg håper du får til å snakke med foreldrene dine og at det går bedre enn du frykter. Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen artikler som handler om det å leve mellom to kulturer og hva man kan gjøre når det blir for vanskelig. Les dem før du snakker med foreldrene dine, da vil du få flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten