Jeg kan ikke snakke med vennen min mer

Hei!

Jeg forstår godt at du synes det er vondt å ikke kunne være sammen med den vennen du er glad i.

Du skriver at det var søsteren din som fant ut at du har en guttevenn. Og du lovte henne å ikke snakke med han mer. Gjorde du det slik at søsteren din ikke skulle fortelle det til foreldrene dine? Dette setter deg i en vond situasjon, både overfor foreldrene dine og for søsteren din.

Det kan være vanskelig å leve i en kultur hjemme, og en annen kultur utenfor hjemmet. Det er vanskelig å leve opp til dine foreldres forventninger om hvem du kan være sammen med og ikke, når du har mulighet til å ha venner av alle kjønn.

Det er viktig for foreldrene dine at de forstår at det å leve i Norge er annerledes enn å leve i deres hjemland. For deg som ungdom er det vanskelig å leve etter de reglene de ville hatt i hjemlandet sitt. Det synes jeg du skal prøve og snakke med dem om. Du kan forsikre dem om at vennen din er en trygg og god person og ikke vil gjøre deg noe vondt. Kanskje du kan ta han med hjem så de får hilse på han?

Hvis du ikke tør å snakke med foreldrene dine selv, er det mange du kan be om hjelp til det. Det er for eksempel veldig enkelt å ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har taushetsplikt og vil ikke fortelle foreldrene dine noe før du er klar for det. Helsesykepleier kan også snakke med foreldrene dine for deg hvis det er det du ønsker.

Jeg synes også du skal ta kontakt med vennen din og forklare hvorfor du ikke kan snakke med han akkurat nå. Du trenger ikke å sende melding, du kan ringe til han. Da er det litt vanskeligere å finne ut at du har tatt kontakt med han.

Les gjerne artiklene under for flere tips.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier