Hva i alle dager er dette for noe?

Hei,

Det du beskriver høres veldig ut som fysiske symptomer som kommer i forbindelse med det vi kaller for et angstanfall/panikkanfall. Dette kan kjennes veldig ubehagelig, men det er ikke farlig. Det kan være godt å minne seg selv på dersom det skulle skje igjen. Noen får bare ett slikt anfall og opplever det ikke igjen, men andre plages av hyppige anfall. Du er ikke for gammel for slike anfall, vanlig debut er rundt 20 års alder.

Panikkanfall og angstanfall er det samme, det er to forskjellige navn som innebærer det samme.

Noen tips når du opplever slike anfall:

• Forsøk å forbli i situasjonen til ubehaget går over for å ikke lære kroppen utrygghet og unngåelse.
• Husk at panikk-symptomer ikke er farlige, bare veldig ubehagelige.
• Panikk-symptomer går over av seg selv etter noen minutter, dersom en bare forblir i situasjonen.
• Forsøk å puste rolig (ikke anstreng pusten, noen pusteteknikker kan virke mot sin hensikt). Prøv å stol på at kroppen regulerer seg selv når vi gir den mulighet til det (selv om det kan ta noe tid).
• Flytt fokuset over på noe som gjør at du roer deg litt ned - typisk "fokus utover", mot omgivelsene dine, mot sansene, og forsøk "aksept innover" - at du lar hva enn som skjer på innsiden skje uten å gi det så mye oppmerksomhet (å ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt kan være urimelig vanskelig). Innoverfokus pleier å være lite hjelpsomt når en har angst (og panikk er en form for angst).

For mer informasjon så kan du kan du gå inn på nettstedet følelseskompasset er det bl.a. beskrevet metoder for hvordan du kan roe panikken, inkl. helt konkrete verktøy for å roe ned overveldende følelser, og hvordan forstå mer av hvorfor du får panikk, som igjen kan hjelpe deg til å gjøre endringer i livet for å sjeldnere eller aldri få panikk.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog