Er dette tegn på angst eller depresjon?

Hei,

Så fint du tar kontakt her med oss når du har ting du lurer på.

Du lurer på hvorfor dette skjer og det skjønner jeg godt. Vi er mennesker og har derfor et stor behov for å forstå sammenhengen mellom ting som skjer.

Du går rundt med mye stress, tristhet, engstelse og uro i kroppen din og du opplever ikke at du har noe grunn til det. Noen ganger er det slik at vi ikke har det bra selv om det ikke er noe konkret å årsak å henge det på.

Det du beskriver er tydelig tegn på at du overveldet og har behov for å finne mer balanse. Det kan være symptomer på angst og/eller depresjon, men om du oppfyller kriteriene for en diagnose kan jeg ikke svare deg på her.

Her kommer noen tips for å dempe tankekjøret ditt:

Det kan være vanskelig å bryte ut av tankekjøret når det først har begynt. Det kan være lurt å stille seg spørsmål som: Er det nyttig for meg å tenke på dette og vil jeg løse problemene mine med å tenke på dette? Mest sannsynlig er svaret på dette nei. Grubling er ikke nyttig og vil kun tappe deg for krefter og energi.

Videre blir det viktig å ikke vie disse tankene oppmerksomhet. Når vi gir slike tanker oppmerksomhet vil de kun bli større og sterke. Det blir som å gi de mat. Prøv å bare aksepter at tankene kommer, men la de suse forbi akkurat som skyer. Da vil tankene etter hvert bli mindre og mindre påtrengende. Dersom du ikke klarer å bare la tankene drive forbi kan du forsøke tankestopp der du aktivt forsøker å fokusere på noe annet. Feks en TV-serie, ringe en venn, løpe deg en tur eller gjennom pusteøvelser og avspenningsøvelser. Hvis du trykker her får du tilgang til mange fine øvelser som kanskje kan hjelpe deg litt.

Noen har også god nytte av å sette av grubletid. Det vil si å sette av et fast tidspunkt hver dag der du får lov til å gruble. Feks. klokken 16:00 i 20 minutter. Dersom dette er noe du ønsker å forsøke er det lurt å tenke på tidspunktet du setter. Viktig at det ikke blir for sent da det kan påvirke nattesøvnen din.

Det å være sammen med gode venner og familie og gjøre ting du liker som gir overskudd kan også dempe tankekjøret.

Angstanfall er veldig ubehagelig, men ikke farlig. Det kan være fint å minne seg selv på dersom det skulle skje igjen.

Her kommer noen tips på hvordan du kan håndtere panikkanfallene dine bedre.

• Forsøk å forbli i situasjonen til ubehaget går over for å ikke lære kroppen utrygghet og unngåelse.
• Husk at panikk-symptomer ikke er farlige, bare veldig ubehagelige.
• Panikk-symptomer går over av seg selv etter noen minutter, dersom en bare forblir i situasjonen.
• Forsøk å puste rolig (ikke anstreng pusten, noen pusteteknikker kan virke mot sin hensikt). Prøv å stol på at kroppen regulerer seg selv når vi gir den mulighet til det (selv om det kan ta noe tid).
• Flytt fokuset over på noe som gjør at du roer deg litt ned - typisk "fokus utover", mot omgivelsene dine, mot sansene, og forsøk "aksept innover" - at du lar hva enn som skjer på innsiden skje uten å gi det så mye oppmerksomhet (å ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt kan være urimelig vanskelig). Innoverfokus pleier å være lite hjelpsomt når en har angst (og panikk er en form for angst).

For mer informasjon så kan du kan du gå inn på nettstedet følelseskompasset er det bl.a. beskrevet metoder for hvordan du kan roe panikken, inkl. helt konkrete verktøy for å roe ned overveldende følelser, og hvordan forstå mer av hvorfor du får panikk, som igjen kan hjelpe deg til å gjøre endringer i livet for å sjeldnere eller aldri få panikk.

Vet foreldrene dine hvordan du har det? Det er viktig at de vet slik at de kan støtte og hjelpe deg nå. Videre tenker jeg at det blir viktig å ha faste avtaler hos helsesykepleier fremover, slik at dere får kontinuitet i jobbing deres. Kanskje det ville vært fint med ukentlige avtaler en stund fremover?

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog