Spørsmål og svar

Lurer på hvordan en utredning for autisme foregår.

Jente, 18

Jeg skal utredes for blant annet autismespekter forstyrrelse og jeg har blant annet adhd, spiseforstyrrelse, angst, depresjon osv! Jeg går hos dps men før bup, jeg lurte på hvordan de utreder autisme poliklinisk hvis det ikke blir planlagt innleggelse frivillig med utredning som de egt vil, også lurte jeg på om siden fler rundt meg tror jeg har det og at de ser tydlige tegn, det har også en psykiater som var bakvakt sagt til en som var med at hun så tydlige tegn på den tiden hun så meg, de som ser dette sier at noe de ser er: vansklig med øyekontakt, jeg sliter med å se i øynene når vi prater, at jeg må ha alt planlagt og rutiner og vite hva som skal skje på forhånd, sliter med sosialt i mange tilfeller og er ikke med jevnaldrende, har ikke venner, syntes å holde en samtale er vansklig og vet ikke hva jeg skal svare, blir overopptat av ting og mennesker i perioder og da handler alt eks om den personen. Det er vansklig at biler stopper så jeg skal over, vanskelig å se i øynene å takke

Svar

Hei

Når du begynner på DPS vil du gå til samtaler med en psykolog. I starten vil fokuset være på utredning av det du sliter med. Man vil sammen komme fram til en diagnose på det du sliter med. En diagnose er viktig for den sier noe om hvilken behandling som skal igangsettes.

Når utredning er ferdigstilt vil fokuset være på behandling av de du sliter med. Om det er autisme man kommer fram til kan jeg ikke si noe om men jeg kan skrive litt til deg om hva som er en typisk behandling av autismespekter lidelse. Lengden på behandlingen kan variere, men de fleste får oppfølgning over flengre tid med samtaler enten ukentlig eller annehver uke.

Autismespekterforstyrrelser (autism spectrum disorder, ASD) er en samlebegnelse på ulike varianter av autisme. ASD kan inndeles i ulike alvorlighetsgrader. Barneautisme, Asperger og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er vanligst.

Det finnes ingen helbredende behandling for autisme. Tiltak rettes mot å utvikle barnets sosiale ferdigheter og evne til kommunikasjon. Målsettingen for tiltakene avhenger av barnets alder og det enkelte barns behov.

Mål

Målet med tiltak og tilrettelegging som settes i gang er:

  • Å stimulere til læring av ferdigheter i kommunikasjon og språk og forhindre skjevutvikling i disse ferdighetene
  • Å bygge på og videreutvikle sterke sider hos barnet
  • Å forhindre tap av ferdigheter og opptrening til å klare ting selv
  • Å behandle andre samtidige tilstander, for eksempel epilepsi
  • Å sørge for at foreldre får nødvendig avlastning og økonomisk støtte
  • Å være oppmerksom på andre barn i familien

Tiltak

Organisering av tjenester for barn og unge med autisme varierer i de ulike regionene. Enkelte steder er barne- og ungdomspsykiatrien hovedansvar for utredning og oppfølging av barn og unge med autisme. Andre steder ligger ansvaret hos habiliteringsteam. I alle helseregioner finnes regionale fagmiljø for autisme som har oversikt over hvor kompetanse finnes.

Tjenester for barn og unge med autisme vil som regel inneholde følgende tiltak:

  • Barnepsykiater eller pediater i habiliteringstjenesten har ansvar for å drøfte diagnose, prognose og behandling med foreldre
  • Habilitering av barnet - livslangt opplegg med opplæring, arbeid, fritid og bolig
  • Kommunale tjenester slik som en koordinator, bolig og fritidstilbud
  • Tilbud til søsken om psykososial hjelp og støtte
  • Formidling av opplysninger om interesseorganisasjon og liknende
  • Oppfølging av andre medisinske lidelser som epilepsi, syns- og hørselsdefekter, hos relevant spesialist
  • Eventuelt tilbud til familien om genetisk veiledning

Det er viktig at det tenkes livslangt og helhetlig rundt tiltak knyttet til opplæring, arbeid, fritid og bolig. Et godt samarbeidet mellom ulike instanser og foreldrene er nødvendig. Det anbefales å opprette en ansvarsgruppe med klart mandat og utarbeide en individuell plan. Økonomiske og sosiale støtteordninger er viktige tiltak.

Tidlig diagnose og igangsetting av tiltak etterstrebes for å bedre fremtidsutsiktene, forebygge utvikling av uhensiktsmessig kommunikasjon hos de med dårlig språkfunksjon og redusere tiden foreldrene må leve i uvisshet. Effekt av tiltakene måles ved å vurdere barnets videre utvikling fortløpende. Vurdering av barnets utvikling kan også sannsynliggjøre eller føre til revurdering av diagnosen.

Atferdsterapi

Atferdsterapien benytter seg av tiltak som fremmer innlæringen av ferdigheter som skal hjelpe barnet til å kunne utføre enkle ting selv. Terapeutene trener også opp barnets sosiale ferdigheter og språk. Fordi barn lærer mest effektivt og hurtig mens de er små, bør denne behandlingen begynne så tidlig som mulig.

Medikamentell behandling

Medikamenter hjelper ikke mot autisme. Men medisiner kan være nyttige i behandlingen av tilleggsplager eller andre sykdommer. Bruk av medisiner ved tilleggsplager skal alltid forutgås av forsøk på andre tiltak. Det kan for eksempel være behov for å bruke dempende medisiner som minsker faren for at barnet skader seg selv. For det meste dreier det seg om såkalte nevroleptika som brukes ved alvorlige urotilstander. Melatonin kan være aktuelt å forsøke ved søvnforstyrrelse der andre tiltak ikke har ført frem. Ved uttalte symptomer som hyperaktivitet og oppmerksomhetsforstyrrelse, kan sentralstimulerende midler være nyttig hos noen.

Jeg håper at du fikk svar på det du lurte på om autisme og behandling/oppfølging på DPS. Jeg er sikker på at du vil få velig går hjelp på DPS og at du vil få det bedre med deg selv på sikt.

Jeg legger ved noen artikler her som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 22.2.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål