Jeg har tenkt at jeg kanskje har autisme?

Jente, 18

Hei! Vet dere ikke kan sette noen diagnose, men har tenkt lenge på om jeg kanskje kan ha autisme eller burde utrede meg for det eller noe annet. Har to i familien med det og har hørt det er arvelig (fetter og onkel). Sliter veldig med enkelte lyder, som smatting, høy prating, tygging og tung pusting, men også på når folk tar seg unødvendig mye i håret. Føler kroppen min får rykninger og begynner ofte å gråte hvis det blir for mye. Jeg syntes ofte at direkte øyekontakt er vanskelig og syntes det ofte er vanskelig å forstå hvordan jeg skal oppføre meg i sosiale settinger. Blir fort sint og irritert og følelsene mine er som er berg-og-dal-bane. Er veldig opptatt av tid og er avhengig av at alt er planlagt (noe jeg har vært helt siden jeg var liten), alt rakner når en plan blir endret, fordi det er veldig viktig for meg at jeg er forberedt mentalt. Som sagt så vet jeg dere ikke kan sette noen diagnose, men syntes det er en trygghet å høre hva dere evt har å si om det.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. og deler dette med oss.

Du har helt rett i, at om du har en lidelse innenfor autismespekteret, kan ikke ung.no. si noe om det.

Det er ikke alt ung.no. kan svare på. Vi kan ikke stille diagnoser eller anbefale behandling, vi kan ikke gjøre undersøkelser eller prate med deg, vi kan ikke ta tester eller prøver. Ung.no. kan aldri erstatte det helsepersonell du møter i hverdagen din. Som fastlegen, helsesykepleier, psykolog, osv.

Når du er over 16 år, så er du helsemessig voksen. Du har selv ansvar for egen helse, du kan bestille time hos fastlegen selv, uten at foreldrene dine vet om det. Legen har taushetsplikt og vil ikke kunne informere foreldre dine om noe som gjelder deg, uten at du gir ditt samtykke.

Hvis du mistenker at du kan ha en autismelidelse, så er det fastlegen du må kontakte. Fastlegen vil så henvise deg videre til spesialisthelsetjenesten, som vil utrede deg, og eventuelt gi deg en diagnose.

Den beste tryggheten du kan få, er ved at ditt lokale helsepersonell, lytter til deg, og tar symptomene på alvor.

Selv om du opplever en del vansker er hverdagen din, og symptomene kan sammenfalle med noen du kjenner igjen hos andre, så må det er ordentlig kartlegging og utredning til, for å sette en såpass alvorlig diagnose.

Når du er over 18 år, så er det din lokale DPS (Distrikspsykiatriske senter) du henvises til for å utrede for autisme. Det er en lang prosess for å komme fram til en diagnose, det er ikke bare en blodprøve liksom.

Jeg synes du skal snakke med foreldrene dine om det. Støtter de mistanken din? Har de tenkt tanken før? Har det vært noe med din oppførsel og atferd fra du var liten som trekker i retning av at du har autisme.

Hvis foreldrene dine ikke støtter deg, så kan du gjøre det på egen hånd. Du kan bestille time hos fastlegen selv, med bank id i helsenorge.no.

Jeg vil tro at foreldrene dine også ville ha merket det hvis du har symptomer på autisme.

I mellomtiden kan du snakk med helsesykepleier om det. Gjennom samtaler vil helsepersonell eventuelt kunne støtte din mistanke om autisme.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 6.2.2024