Jeg har slitt sosialt så lenge jeg kan huske

Hei,

Så fint at du skrive til oss når du kjenner dette er strevsomt for deg, og du gjerne vil ha det annerledes.

Akkurat om det er snakk om diagnosen sosial angst kan ikke jeg svare deg på, siden det krever en mer gjennomført utredning av helsepersonell personlig.

Jeg kan likevel si at det generelt sett er sånn at det er noen forskjeller på å være sjenert og ha angst, eller å være introvert versus mer redd for å snakke med andre.

Hvis du kjenner at du i større grad synes det er vanskelig å få sagt og gjort det du vil, og du kjenner på engstelse eller frykt i sosiale sammenhenger så kan det hende at det er snakk om angst heller enn noe du liker bedre eller dårligere.

Det er sånn at alle mennesker kjenner på angst av og til, og det er mange som har litt sosial angst, spesielt når de møter andre for første gang. Mange misliker small talk, og er stressa for hva de skal si eller hvordan de skal bli kjent med andre.

Så kan det noen ganger bli såpass mye angst og ubehag at det begynner å bli et problem for deg i hverdagen, og da begynner vi å undersøke om det er snakk om en diagnose.

Hvis det er sånn at du strever med angst, så finnes det mye god hjelp mot det. Da vil jeg anbefal deg å snakke med noen, for eksempel fastlegen din eller noen på helsestasjon for ungdom. Du kan også undersøke om det finnes tilbud i bydelen eller kommunen din, for kurs eller grupper om angst eller liknende.

Hvis du går på en skole eller et studiested kan det også hende det finnes noen tilbud med informasjon eller hjelp mot angst.

Uansett om det er snakk om diagnosen angst eller mer vansker med sosiale situasjoner på grunn av et mønster du har kommet inn i, så går det an å få det annerledes med det du beskriver. Det handler gjerne om godt planlagt øvelse på sosiale situasjoner, i tillegg til arbeid med justering av forventninger og kanskje det å skifte perspektiv noe.

For det første er det helt greit å være sjenert og introvert, for eksempel. En del ganger kan det virke som det er bedre å være ekstrovert enn introvert, eller at det blir satt mer pris på av samfunnet og andre. Men vi mennesker er forskjellige og trenger forskjellig grad av sosialisering, og mangfoldet her er bare bra og sunt for oss.

Mange av de du møter vil kunne sette pris på om du er en mer rolig type, eller om du i alle fall klarer å være mer deg selv og stole på at det er nok.

For det andre er det relativt vanlig å bli stressa av small talk, som sagt er det mange som misliker det. En av grunnene til at vi kanskje synes det er veldig ubehagelig er at vi kjenner på et press på å si noe interessant og holde samtalen gående. Men husk at det å holde en samtale i live er begge parter sitt ansvar, om en samtale går dårlig er det kanskje like mye den andre personen sin feil som din.

Det er ikke nødvendigvis sånn at du er kjempemye dårligere på dette enn andre. Det å snakke sammen er krevende og ofte komplisert, ikke vær så hard mot deg selv. Tenk på en samtale som en situasjon der du og en annen personen kaster en ertesekk frem og tilbake, og dere prøver begge så godt dere kan å ikke miste den i gulvet. Men om den går i gulvet, så kan du prøve igjen. Enten med samme person, eller en ny.

En annen ting som kan være fint å tenke på er å skifte fokus fra å være eller virke interessant, til å være interessert i den andre personen. På den måten skifter du fokuset ditt litt vekk fra deg selv, som kan være veldig nyttig for å bli mindre nervøs, i tillegg til at du vil kunne oppleve at samtalen er mye lettere å holde gående.

Du kan tenke på hvorfor du er interessert i å snakke med de nye menneskene du skal treffe? Hva lurer du på om dem? Hva slags situasjon er dere i, og hva kan være naturlig å spørre om? Hva er du interessert i, og er du nysgjerrig på om de er interessert i det samme?

Du kan forberede deg til sosiale sammenkomster du skal på og tenke på hva du kan spørre om på forhånd. Så kan du i tillegg forsøke å legge merke til situasjoner eller detaljer som oppstår i øyeblikket der du er, og bruke det som noe å kommentere på til noen andre. For eksempel om maten er veldig god, eller mange har på seg samme type sko eller farge.

Det kan være hva som helst, og en kommentar om noe der og da kan gjøre at du skiller deg ut i en samtale som du får i gang på en litt morsom måte.

Det er også helt lov å bare møte opp i sosiale sammenhenger i starten, og gi deg selv cred for at du møter opp og er i det du er i. Hvis noen stiller deg spørsmål så forsøk å svare ordentlig, helst med mer enn bare ja eller nei. På den måten kan du åpne opp for å holde mer liv i samtalen, og være en god samtalepartner for den andre personen.

Hvis det er vanskelig å øve på dette på egenhånd kan det være noe å ta opp hvis du undersøke nærmere om det er angst dette er snakk om. I angstbehandling vil du gjerne også øve på dette, men da kan du få litt mer hjelp og støtte underveis.

Jeg håper dette svaret hjelper deg litt videre og at du får det bedre i sosiale sammenhenger etter hvert.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no