Tror jeg har autisme, hvordan kan jeg finne ut av det?

Heisann!

Kan godt forstå at det er frustrerende hvis foreldrene ikke vil at du skal snakke med noen om at du tror du har autisme. Hvis det er sånn at du føler at du ikke egentlig er så god på å snakke med andre om hvordan du har det, så er det sikkert ekstra vanskelig å undersøke dette om de ikke støtter deg.

Jeg vet at for mange foreldre så kan det være et sjokk når barna tar opp slike ting om de ikke har mistenkt noe selv, så det kan hende de trenger litt tid til å tenke seg om før de kan være med på det. Jeg kan prøve å gi deg litt informasjon som kanskje gjøre det lettere å ta dette opp med de en gang til:

Først og fremst så er det viktig å si at en diagnose innenfor autismespekteret settes bare i helsevesenet etter en grundig utredning og man setter ikke diagnosen uten å være sikker på at det ikke er andre ting som kan forklare symptomene.

For de som er under 18 år så er det Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) som utreder. BUP trenger en henvisning fra fastlegen og det må være en tydelig indikasjon på at man har utfordringer før de kan ta saken.

Unge og voksne som har en diagnose innenfor autismespekteret kan være veldig forskjellige. De som fanges opp i skolealder har ofte mindre symptomer enn de som fanges opp i barnehagen, men bør ha utfordringer innenfor følgende områder:

• Språk og kommunikasjon
  Personer med autisme har vansker med både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. De kan for eksempel forstå uttrykk mer bokstavelig enn det som er vanlig. Med en konkret språkforståelse kan det oppstå forvirring og misforståelser når vi spør om du ønsker «kaffe på senga», eller sier at vi må «hoppe over middagen».
  Ikke-verbal kommunikasjon innebærer blant annet bruk av blikk kontakt, ansiktsuttrykk og gester. For de fleste vil både forståelse og bruk av ikke-verbal kommunikasjon være vanskelig. Eksempel på dette er at personer med autisme i mindre grad ser i retning av andres øyne. Mye informasjon formidles via blikket, og vansker med å få med seg og tolke denne informasjonen vil derfor kunne føre til misforståelser.
• Sosialt samspill
  For mange med autisme er det vanskelig å forstå andres følelser og intensjoner og å kunne uttrykke egne følelser. Det kan for eksempel føre til at de holder lange monologer om ting de er interessert i uten å merke at den andre ikke deler interessen. Mange med autisme føler seg overveldet av sosiale situasjoner, og det kan koste mye krefter å delta i disse.
• Gjentakende adferd og begrensede interesseområder
  Personer med autisme kan holde på med de samme bevegelsene eller handlingene om og om igjen.
  Andre kan ha en altoppslukende interesse for et tema eller en aktivitet, som for eksempel dinosaurer, biler, dataspill, manga/japansk kultur, dyr, eller bestemte filmer og tv-serier. Å holde på med disse aktivitetene gir personene ofte glede og fører til at de utvikler meget gode ferdigheter innenfor temaet. Samtidig kan denne intensiteten være til hinder for at de får andre opplevelser og for å lære nødvendige ferdigheter.

Hvis du kjenner deg igjen i noen eller flere av de tingene som er beskrevet i kulepunktene over, så kan du jo nevne dette også for foreldrene. Du kan også bare vise dem spørsmålet ditt og svaret.

Vennlig hilsen

PP-rådgiver i samarbeid med ung.no