Har lest mye om autisme og kjenner meg igjen. Hva gjør jeg?

Jente, 19

Hei. Jeg har lenge slitt med angst og sosiale settinger. Har ingen diagnose men har selv over tid funnet ting på nettet. I det siste har jeg lest og lært mye om autisme/asbergers og kjenner meg igjen i veldig mange personlighetstrekk derfra. Jeg vil egt derfor få utredning til dette men jeg synes det er ekstremt vanskelig å dra til legen og fortelle om meg selv, i redsel for å ikke bli tatt seriøst eller bare slite med å få fram ting. Jeg er også redd for at det er kleint å dra til legen å spørre om å få utredning for en diagnose i tilfelle jeg ikke har det og det virker som jeg bare prøver å få en diagnose. I tillegg lurer jeg på hvordan en autisme diagnose stilles? Er det bare ved samtale, tester, må man ha med andre personer som kan fortelle om meg? Jeg har nok bare veldig svak autisme, hvis jeg har, men jeg merker jeg sliter mye mer i hverdagen enn andre og trenger tilrettelegging for å komme meg i arbeid eksempel. Takk for svar:)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Det er fint å høre at du er nysgjerrig på deg selv og ønsker å finne ut av ting som har med deg selv å gjøre.

Det at du har slitt med angst og sosiale settinger er noe annet enn å ha en utviklingsforstyrrelse (som autisme/Aspergers syndrom er). Det er vanlig at utviklingsforstyrrelser avdekkes mye før man er 19 år men det er klart at det kan skje unntak. Det er også mange som får diagnosen i voksen alder. Dette skjer oftere med jenter enn med gutter.

Det er ikke slik at du trenger å bekymre deg for å gå til legen. Du kan si til legen akkurat det som du har fortalt til oss i ung.no - nemlig at du har slitt med angst og sosiale settinger over tid og at du har lurt på om dette er en diagnose. Du kan si at du både lurer på både autisme og andre diagnoser. Det er bare å si det som det er for å få en vurdering med tanke på dette.

Det er vanlig at man både utreder med standardiserte kartleggingsverktøy (altså at behandleren spør om ulike ting som dere kan finne ut om du kjenner deg igjen i), det er også vanlig at personer som har kjent deg gjennom hele livet (typisk foreldre) er med for å fortelle om din utviklingshistorie og det er også noen ganger slik at man henter inn tidligere rapporter fra PPT og/eller BUP dersom den det gjelder har vært der. Dersom det har vært en utviklingsforstyrrelse så vil man se tegn på dette helt fra tidlig barndom - det er ikke noe som dukker opp plutselig. I tillegg til dette så vil behandleren sin kliniske vurdering (altså hvordan behandleren oppfatter deg og hvordan du framstår i samtalene) være av betydning.

Jeg tenker at du ikke har noe å tape på å si fra til legen om hvordan du har det. Det er også mulig at det du beskriver handler om sosial angst og hvordan denne "hemmer" deg i hverdagen - dette finnes det god behandling for og da kan du sammen med fastlegen vurdere om det er hensiktsmessig med en henvisning videre til spesialisthelsetjenesten/DPS for det ene eller det andre.

Alt godt til deg!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 9.4.2023