Redd for og ikke få henvisning til utredning for autisme

Hei!

Jeg forstår tankegangen din, men vil utfordre deg til å se ting fra et litt annet perspektiv. Når du gjør det så kan det hende at det føles lettere å dra til legen.

Som lege så er min oppgave å vurdere symptomer/plager og iverksette de tiltak som er medisinsk nødvendig. Det kan bety å gjøre ingenting annet enn å berolige pasienten (hvis symptomene/plagene ikke var tegn på sykdom). Det kan ofte innebære å sette en diagnose og gi behandling eller oppfølging over tid. Det kan også innebære at jeg vurderer det er behov for videre undersøkelser eller en vurdering hos spesialist, - og i de tilfeller er det min oppgave å henvise pasienten.

Du skal altså ikke gå til legen for å be om en henvisning, da har du forsøkt å gjøre halvparten av legejobben og det kan ofte bli feil. Det som er fornuftig å gjøre er og oppsøke legen med symptomer/plager og også presentere din bekymring. For noen kan det eksempelvis være at man sliter med å passe inn og har det vanskelig, og at man er bekymret for autisme, - som du nevner. Da vil legen stille deg flere spørsmål og deretter gjøre en vurdering av om henvisning er nødvendig eller ikke. Om vurderingen er at henvisning ikke er nødvendig så er ikke dette en avvisning av deg som person, - det betyr bare at din bekymring kunne avkreftes hos allmennlegen, - og det kan heldigvis de aller fleste bekymringer (det er jo en vesentlig del av poenget med allmennlegetjenesten!).

Siden du er over 16 år så kan du oppsøke legen uten at foreldrene dine får vite om det. Hvis du skal til utredning hos spesialist i psykiatrien så kan det hende de ber om samtykke fra foreldre når du er under 18 år.

Håper svaret var oppklarende og at det føles litt lettere ut å dra til legen!

Mvh

Legen, ung.no