Sliter med noe som kan minne om misofoni.

Jente, 13

Hei, jeg tror jeg har misofoni. Jeg reagerer på mamma når hun spiser og hun «gnikker» seg i ansikte og lage masse smattelyder og hun går rundt og stønner og det verste er når hun spiser. Mamma har det ikke så bra akkurat nå hun har en sykdom så har hun fått nye medisiner. Vil ikke si det til henne. Begynner å gråte og blir sint vær gang. Broren min har hatt misofoni og han har fått hjelp. Vet ikke hvordan jeg skal si det. Ender bare opp med at jeg løper gråtende ned på rommet hver gang dette skjer. Reagerer og på venninne min når hun spiser og når hun biter negler. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss i ung.no! Det jeg leser her er at du sliter med noe som kan minne om misofoni. Jeg skal derfor fortelle deg litt om denne lidelsen og komme med noen råd til deg.

Personer med tilstanden som er kalt misofoni har problemer med å høre spesifikke lyder. Misofoni betyr bokstavelig talt hat for lyd. Begrepet går også under lyd-sinne og selektivt lydfølsomhetssyndrom. Det karakteristiske ved misofoni er at personen reagerer med sinne, aversjon og emosjonelt ubehag ved, som oftest, menneskeskapte lyder, som for eksempel spiselyder. Men dette er også lyder som de fleste andre kan finne irriterende, uten at det behøver å være noe galt med en.

Misofoni er egentlig mer beskrivelse av et symptom, enn en diagnose. Det er hvor mye dette plager deg i hverdagen som bestemmer om det er et problem eller ei.

Dersom du synes at dette er ødeleggende for deg og ditt liv, noe jeg leser her at du gjør, vil jeg anbefale deg at du tar opp dette med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. De fleste vil nok oppleve at f.eks. smatting og slurping under måltid som irriterende, men det er hvordan dette påvirker hverdagen din som bestemmer om det er et stort problem for deg eller ikke. Jeg tror det er et stort problem for deg og håper derfor at du snakker med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 20.2.2022