Har jeg noen rett til å få hjelp når det er så mange som har det verre?

Jente, 15

Hei. Jeg har kuttet opp armene mine i flere år nå. Jeg vet ikke hvorfor, men hver gang jeg gjør det, føles det ut som jeg er tusen kilo lettere. Jeg har en god og fin familie, som jeg sjeldent argumenterer med, og støttende, gode venner. Jeg er elevrådsleder, gjør det bra på skolen og er en person alle synes det er lett å være rundt. Men jeg har hele tiden en følelse av at noe ikke bra kommer til å skje, at jeg er i fare. Nervøsitet, frykt og håpløshet er følelser som følger meg hver eneste dag, uansett hvor bra dagen er. Det kjennes ut som om jeg har store flaggermus i magen hele tiden. Jeg vet ikke hva som er galt med meg. Jeg har jo ingen grunn til å være redd? Jeg har venner som sliter, og som deler personlige ting som har skjedd med de til meg. Det jeg hører er langt verre enn det jeg føler. Har jeg egentlig noen rett til å få hjelp, når jeg vet at andre har det mye verre? Hilsen jente med flere flaggermus og kutt på armen, enn hun kan telle.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Noen ganger finnes det ingen konkret grunn til hvorfor man opplever å ha det vanskelig. Det kan føles rart og også gjøre at man får tanker om at man kanskje ikke fortjener hjelp fordi det ikke har skjedd noe fælt og at man derfor bare burde tatt seg sammen - «jeg har jo ingen grunn til å ha det vanskelig». Det er mange som strever som ikke har en konkret grunn, det gjør ikke at det man opplever er mindre vondt. Smerten er like reel som hos andre som kanskje har en mer håndfast årsak.

Du har med andre ord like mye rett på hjelp som alle andre som har det vanskelig. Hjelpen er dessuten ikke avhengig av årsak, men av symptomtrykk.

Du beskriver å ha det vanskelig og du har hatt det slik over tid. Jeg tenker at det blir veldig viktig at du får hjelp til å håndtere dette på en bedre måte.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med helsesykpleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. Her jobber det flinke fagpersoner som vil kunne hjelp deg godt.

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 9.10.2024