Bekymrer meg for å dø og redd for at det gjør vondt

Hei

Så fint at du kontakter oss for å få hjelp.

Døden er uungåelig for alle, men likevel noe de fleste er litt redde for. Vi har jo egentlig ingen kontroll over når eller hvordan døden inntreffer, og det er forståelig at det er skremmende.

Du spør om det er vondt å dø. Det er vanlig å være redd for smerter på dødsleiet. Det er mange måter å dø på. Å dø brått, som for eksempel ved ulykker, er sjelden smertefullt, antar man. De fleste som har vært i ulykker og overlevd, sier at de ikke husker noe fra hendelsen fordi de har vært bevisstløse.

Noen sykdommer kan føre med seg smerte, for eksempel hjerte- og lungesykdom, muskelsykdommer, nevrologiske sykdommer og kreft. I dag har vi gode smertestillende medisiner som lindrer godt. Smerte og ubehag kan oppstå når kroppens organer gradvis slutter å fungere.

Noen opplever psykisk smerte, de kan være redde, triste, deprimerte eller ensomme. Vanskelige og uoppgjorte forhold i eget liv og omgivelsene kan gi uro og/eller psykisk smerte.

Mitt råd til deg for å takle denne dødsangsten, er først og fremst at du ikke skal stresse over angsten. Hver gang du får en bekymret tanke, skal du tenke at denne tanken er helt ufarlig, og at den kan få lov å være der. Når man aksepterer tankene sine, blir de ofte litt mindre plagsomme.

Du kan forsøke å si til deg selv: "Ja, jeg kan dø når som helst, men enn så lenge lever jeg." De fleste mennesker i Norge i dag lever tross alt til de blir gamle, så sannsynligheten for at du skal dø ung er liten. Så selv om tankene dine klarer å forestille seg at du dør ung, betyr ikke det at det er særlig sannsynlig.

En annen god trøstetanke kan være å akseptere at det du er redd for er utenfor din kontroll. Det å leve med risiko er en del av livet til alle mennesker. Vi risikerer hver dag å dø, bli syke, å bli skadet, å miste noen vi er glade i osv. Vi må alle akseptere denne risikoen, for der har vi ikke noe valg. Når vi lærer oss å leve med alle farene i livet, klarer vi å ha det mye kjekkere!

Det er mye hjelp å få, og jeg anbefaler deg å oppsøke fastlege eller helsesykepleier på helsestasjon for ungdom i kommunen du bor i. De kan hjelpe deg med å takle frykten din, eller de kan henvise videre dersom det er behov for mer spesialisert hjelp.

Dersom du trenger noen å snakke med, kan du alltid ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123, eller Kirkens SOS-telefon på 22 40 00 40. De er der for deg og kan lytte og gi råd, så ikke nøl med å ringe dit hvis du trenger det.

Jeg legger ved noen artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykolog