Jeg hater å ha skoliose. Har ingen å prate med. Hva kan jeg gjøre?

Hei kjære deg.

Det var leit å høre om hvordan du har det. Jeg skjønner at dette må være tungt å gå med. Særlig når du ikke har noen å dele dette med.

Det første jeg vil råde deg til, er å snakke med noen, f eks med helsesykepleier - si f eks akkurat det du skrev her. Det var godt beskrevet! Det kan hjelpe mye å bare fortelle det til noen, og de kan gi deg råd om hvordan leve med dette og hvordan takle og tenke om kronisk sykdom.

Mange som har en sykdom, en tilstand, eller noe litt "annerledes (i familien sin, i kroppen, eller har opplevd noe annerledes) kjenner på ensomhet når andre rundt ikke kan relatere. Det kan da hjelpe å snakke med andre som har opplevd det samme. Du kan forsøke å finne slike personer gjennom skolioseforeningen. De har en nettside (ryggforeningen.no), og en side med likemannsarbeid. En likemann er en som har det samme (ikke helsepersonell) og som man kan prate med, f eks når man har fått en ny diagnose, eller når sykdommen er tøff å bære. Det er bevist at likemannsarbeid har positive helseeffekter. Les mer om likemannsarbeidet til skolioseforeningen her. De har også treff for barn og unge, med info om dette på samme side.

Det kan være en terskel å komme over, det å fortelle det til noen. Men det er viktig å ha noen å prate med. Så husk at man ikke trenger fortelle noe "perfekt", eller klare si alt på en gang. Man kan si litt, endre på det man sier osv. I det hele tatt er det bedre å bare komme igang, og så går det seg til.

Når det så gjelder det rent medisinske - at du har så mye smerter og ikke liker kroppen din, vil jeg sterkt råde deg til å snakke med fastlegen din! Du skriver at du kan få operasjon, men ikke vil.

Jeg tenker at det er lurt at du snakker grundig med fastlegen din om dette, eventuelt at du får snakke grundig med spesialist/kirurg om det. Da kan du gjerne ta med et ark der du har skrevet opp alt det du vil spørre om. For det kan hende du gruer deg "for mye", eller det kan hende at de plagene du vil få like etter operasjonen, faktisk ikke er så mye verre enn alt det du må tåle nå. Noen ganger kan også tøff behandling være verdt det, hvis situasjonen i dag er ille.

Men dette kan jeg ikke si noe sikkert om, når jeg ikke kan undersøke deg selv. Dette er det legen din som må svare på, og så bør du og legen diskutere sammen hva som kan gjøres og hvordan det trolig blir.

Du bør også si til legen at det er veldig tøft å ha det sånn som du har det nå. Det kan man også få hjelp til å takle - så slipper du å ha det så fælt.

Så kjære deg, jeg håper du klarer å gå til legen din og be om mer hjelp, og jeg håper du klarer å fortelle noen (lege eller helsesykepleier) hvordan du egentlig har det. Bruk gjerne likemannsarbeidet, det har hjulpet mange! Husk at du også kan snakke anonymt med folk (via telefon eller chat) om hvordan du har det. Se artikkel nedenfor.

Jeg ønsker deg alt godt og god bedring, og håper det ordner seg for deg, litt etter litt!

Vennlig hilsen lege, ung.no