Føler meg ekskludert!

Gutt, 18

Heisann, jeg er med i vennegjeng på mitt siste skoleår av videregående, altså at jeg tar påbygg. Jeg er alltid med vennegruppa mi på skolen, men når det gjelder fritida etter skolen, vil ting bli vridd den andre veien. Jeg har merket at for to uker siden, hadde den ene vennina mi 21-års bursdag og de andre i vennagruppa ble invitert i det, men jeg ble aldri spurt av alle av dem. Når jeg prøver å åpne opp mer for vennskap, altså når jeg skal spør de om å henge sammen i fritida, så er det sånn at de ikke har kapasitet til det eller at de har jobb, og jeg respekterer at det er fremdeles noen venniner som jobber, men jeg har en mistanke etter at jeg har spurt de, kommer det til slutt at de andre i vennegjengen henger sammen i fritida sin. Dette har ført til at jeg føler ekskludert og føler meg som hunden eller katten til venninene mine. Dette er urettferdig og jeg er redd for å bli ensom når jeg skal benytte fritiden min hvis jeg ikke har vakter og er ledig på fritiden min.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er faktisk en ganske vanlig, men skikkelig vond situasjon. Og jeg skjønner godt at det treffer deg hardt.

Det du opplever er en form for ekskludering. Når du blir inkludert på skolen, men ikke invitert utenfor, spesielt når du ser at de andre møtes så er det ikke bare uflaks. Det er et mønster. Og det er lov å reagere på det. Ofte handler sånne ting mer om dynamikk i grupper enn om en person.

Grunnen kan være at de har en “indre sirkel” som har blitt etablert over tid eller noen tar initiativ og de inviterer ikke alltid alle, eller folk er dårlige på å inkludere, ikke nødvendigvis bevisst slemme eller du kan ha havnet litt “på siden” uten at det ble sagt høyt. Uansett grunn så er det forståelig at du føler det du føler.

Hva du kan gjøre:

Test en-til-en i stedet for hele gruppa. I stedet for: “Skal vi alle finne på noe?” Prøv heller “Hei, vil du finne på noe en dag etter skolen?”. En-til-en er mye lettere å få til, og du ser hvem som faktisk vil.

Legg merke til hvem som faktisk prøver tilbake. Ikke alle i gruppa er like. Hvem svarer Hvem foreslår noe tilbake? Hvem virker genuint interessert? Invester i de få – ikke hele gjengen.

Ikke jag etter folk som ikke gir noe tilbake. Dette er vanskelig, men viktig hvis du hele tiden er den som spør, og de fortsatt møtes uten deg, da er det ikke din jobb å “vinne dem over”. Du fortjener folk som vil ha deg der uten at du må kjempe for det.

Utvid sirkelen din (selv om det føles skummelt). Dette er nøkkelen for å unngå ensomhet: Snakk mer med andre i klassen, finn folk via jobb/fritidsaktiviteter og si ja til små ting – selv om det ikke er “perfekt gjeng”. Du trenger ikke bytte ut vennene dine, men du trenger flere alternativer.

Hvis du tør, vær litt ærlig med en av dem. Du trenger ikke lage drama, men noe enkelt som: “Jeg føler meg litt utenfor når dere henger uten meg. Var ikke meningen å være masete, men ville bare si det.” Reaksjonen du får der, sier MYE om hvem som er verdt å satse på.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 22.3.2026