Må jeg fortelle foreldrene mine at jeg er bifil?
Jente, 14
Visste ikke om skeiv var riktig kategori men jaja. Jeg er 14 år og har visst at jeg er bifil i et par år nå. Jeg har ikke sagt noe til foreldrene mine, ikke fordi de ikke kommer til å akseptere det, men fordi jeg ikke syntes at det er en "big deal". Jeg orker bare ikke å si det, og det føles bare teit å fortelle det til dem når det ikke egentlig har noe å si hva jeg er. Så, jeg lurer på om jeg burde gidde å si noe til dem, eller om jeg bare skal la det være siden jeg ikke syntes det er en stor greie å være bifil :)
Svar
Hei
Så fint at du skriver til oss. Skjønner godt at dette er noe du bruker mye tid til å tenke på og at du blir usikker på hva som blir riktig for deg.
Er enig med deg om at det er jo ikke alt man trenger å fortelle til foreldrene sine. Det å ha ting for seg selv forteller at du kanskje ikke er klar for å fortelle dette ennå, eller at du ikke er har en slik relasjon med dine foreldre. Så lenge du ikke har problemer knyttet opp til deg selv og trenger hjelp og støtte så er det du som kjenner på deg selv hva som blir best for deg.
Det fine med å være ungdom er at man skal finne ut hvem man egentlig er som person og menneske. Mange ungdommer bruker år på å finne sin egen identitet, i denne tiden så må det prøves og feiles før man finner det rette svaret. Eller det svaret som kommer nærmest det man kjenner seg fornøyd med, da man er i utvikling hele livet.
Det du vil merke i denne tiden er at forelskelse og det å like noen er helt likt uansett hvilket kjønn du liker. Du får den samme gode følelsen inni deg, du blir glad, du vil bare være nær den personen du liker og du tenker dag og natt på denne personen. Dette er forelskelse og som du ser en følelse som ikke blir styrt av kjønn for mange. Men, det er jo de som aldri er i tvil på hvem de liker- de heterofile liker motsatt kjønn- gutter kan like gutter og jenter kan like jenter. Men, så er det alle de som ikke helt klarer å bestemme seg de første årene, nettopp fordi man føler like sterkt for begge kjønn.
Skjønner at det kan være frustrerende for deg, men begynner du å legge på begrensinger på hvem du skal like og ikke like så vil du miste litt av den utforskningsfasten du er i nå. Det er en viktig del av deg og din identitet. Da er det fint om du ikke blir redd disse følelsene, men kjenner på dem.
Når man er i denne fasen så er det noen som kjenner seg trygge på de som er nære og foreller om disse gode følelsene til det kjønnet man føler for der og da. Andre velger å holde dette for seg selv, nettopp for å unngå tusen spørsmål som er vanskelige å svare på. Det finnes derfor ingen fasit på hva som blir rett og galt, men uansett hvilket kjønn du bestemmer deg for å like så vil nok de aller fleste synes det er litt kleint å fortelle familien at man har fått seg kjæreste den dagen det skjer. Det er jo litt fordi mange har viet all sin kjærlighet til foreldrene i oppveksten, men nå skal en annen person stå i sentrum og det er jo så klart rart og litt kleint.
Håper at du ser at du er helt normal og at utviklingen din går sin gang. Stress ikke med å få bort tanker eller følelser, ønsk dem heller velkommen og vær en liten detektiv i deg selv når følelsene kommer. Da vil du lære deg selv å kjenne og kanskje vil du en dag finne ut om du bare liker ett kjønn, to kjønn eller kanskje bare personligheten til den du forelsker deg i:)
Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.
Helsesykepleier
ung.no.
Besvart: 24.12.2025
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



