Jeg er bekymret for å ha kreft. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Det veldig fint at du setter ord på tankene dine. Mange vil nok kjenne seg igjen i det du beskriver i å lese om symptomer og lure på om man har det selv. Å kjenne på bekymring og lure på om man kan være syk trenger i seg selv ikke være noe unormalt.

Disse tankene kan i øke i perioder, som hvis man kjenner noen som har blitt syke, hvis man er mye sliten eller når man har fått kunnskap om en sykdom man ikke har hørt så mye om. Hos noen kan de bli så sterke at de går utover hverdagen deres, og man kan da snakke om en angst-lidelse. For å stille en slik diagnose må en lege eller psykolog gjør en undersøkelse.

Hos noen går plagene du beskriver over av seg selv, men hvis dette er noe som har vart over flere uker og du tenker på hver dag er der lurt å ikke håndtere dette alene.

Det har seg slik at mange av "symptomene" man opplever helt vanlige signaler fra kroppen, og spesielt hos unge er det sjeldent at man får en alvorlig sykdom. En øvelse man kan gjøre er å skrive ned "symptomene" man opplever og hva man er redd for at dette betyr. For eksempel kan skrive: vondt i hode - redd for at det kan være hjernekreft. Ved siden av skriver du en alternativ og oftest mer sannsynlig forklaring. I eksempelet med vondt i hodet, er de absolutt vanligste årsakene til hodepine stress, lite søvn, lite drikke eller nakkesmerter. Med denne øvelsen kan man snu om tankene sine, slik at man til slutt begynner å tenke på hvor heldig man er som er frisk til det motsatte er bevist!

Dersom man kjenner på symptomer som ikke gir seg over tid er det lurt å dele bekymringen sin med en voksen. Hvis du ikke vil starte med å snakke med en lege eller sykepleier, er det mulig å snake med for eksempel dine foreldre eller kontaktlærer. Da kan man få gode råd og støtte, og eventuelt vurdere om man kanskje skal få en vurdering fra en lege.

Hvis legen gjør en vurdering bør man forsøke å slå seg til ro med dette. Husk at leger har lang utdannelse for å kunne oppdage sykdom, og at du kan tenke at ansvaret for dette ikke faller på deg.

Det som er viktig er at du ikke lar disse tankene om sykdom vokse seg store "uten grunn". Det å hele tiden være redd for sykdom er slitsomt og kan føre til at man tenker og oppfører seg syk selvom man ikke er det.

Derfor er mitt viktigste tips hvis du fortsetter å tenke mye på sykdom å dele dette med noen. Det er ofte til god hjelp å lufte tankene sine og da kan man få nye perspektiver fra andre som man kanskje ikke har tenk på selv. Start gjerne med å snakke med foreldrene dine om bekymringen du har! Om du synes det er lettere å snakke med noen andre enn familien din, kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller ved Helsestasjonen for ungdom.

Jeg legger ved noen artikler som handler om disse tankene. Håper de kan være til nytte for deg og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen legen, ung.no