Hva kan jeg gjøre for å hjelpe et søsken jeg er bekymret for?

Gutt, 13

Hei, jeg lurer på om broren min er på vei mot depresjon. Han er 13 år som meg, og har nettop byttet klasse. Den klassen han gikk i før hadde han nesten ingen venner så han byttet, men jeg merker at han har blitt mer og mer innesluttet, følger ikke med på ting og virker deppa. Helt siden han var liten har han hvert dårlig på å aktivisere seg selv og å bli med på ting. Han har egentlig ingen helt close venner og det har ikke hvert så lett for han å skaffe seg venner. Han har venner i den nye klassen, men jeg merker at han aldri er med dem og han ofte er sistevalget. Han fokuserer ofte bare på de dårlige tingene og blir lett lei seg på grunn av dette. Deg virker som han føler seg utestengt og at han ikke passer inn. Men samtidig som han bare fokuserer på det dårlige, orker han aldri å være med på noen ting eller å bli kjent med folk. Han sitter inne hele dagen og har blitt mer og mer stille og lei seg enn før. Er dette tegn på at han er på vei til depresjon? Og hva kan jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg

Så heldig broren din er, som har deg, som ser ham og tar ham på alvor.

Jeg kan godt forstå at du er bekymret for broren din, ut fra hva du beskriver.

For å vite om han har en depresjon, må han snakke med helsepersonell. Det er lege eller psykologspesialist som må stille denne diagnosen.

Uansett om han er deprimert eller ikke, høres det ut som han trenger noen til å hjelpe seg. Også med tanke på å unngå at det eventuelt utvikler seg til en depresjon.

Depresjon er en tilstand som krever behandling.

Det du kan gjøre er å melde fra til voksne om din bekymring. Enten til foreldrene dine, eller andre voksne du har tillit til. Det kan godt være noen på skolen, en lærer, trener eller gjerne helsesykepleier.

Fortell hva du har observert, eller vis gjerne det du har skrevet til oss her.

Det er all grunn til å ta dette på alvor.

Voksen kan sørge for kontakt med fastlege som kan vurdere tilstanden til broren din, og om han bør henvises videre til spesialist.

Samtidig kan du snakke med broren din. Fortell ham hva du ser, at du er bekymret for ham og spør hvordan han har det.

Tilby ham å bli med til en voksen dere kan snakke med. Det vil han oppleve som god støtte.

Om han selv ikke vil, kan du likevel informere ham om din bekymring og at du vil si fra til en voksen. Fortell ham hvem du eventuelt vil snakke med, så han er forberedt.

Husk at dette ikke er å sladre, men å bry seg om.

Fortsett å være broren hans, slik du har pleid å være. Du har ikke ansvar for å behandle ham. Men du kan lytte, ta ham på alvor og invitere ham med på noe dere liker å gjøre sammen. Vis at du bryr deg om ham.

Ønsker dere begge alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 29.1.2023