Jeg er kristen. Hvordan ikke såre noen med troen min?

Hei! Jeg forstår at dette var en veldig utfordrende opplevelse for deg. Det var ikke noe hyggelig at du ble mobbet for troen din, når du egentlig mente det bare godt.

Jeg tenker at dette er det vanskelig å gi deg et konkret svar på hvordan du kan unngå slike situasjoner i fremtiden. Her tror jeg du bare må følge magefølelsen din, og se litt om hva som passer seg i situasjoner.

Tro kan være et sensitivt tema, og for noen så kan det være vanskelig å snakke om. Jeg synes det er helt fint og naturlig når du snakker om troen din i settinger hvor det passer seg.

Andre ganger så kan det være at det kanskje er litt privat, og at det ikke passer helt å snakke om det da. Dette er litt som seksuell legning, politikk, kultur og andre temaer. Det er helt fint å snakke om i seg selv, men det handler om i hvilken kontekst man gjør det i. Også kan det være at det ikke nødvendigvis handler om deg og dine synspunkter, men noe annet, også går det utover deg og den personen.

Det å være homofil eller ha en annen seksuell legning enn heterofil, kan være et ømt tema og det er ikke alle som har så godt av å snakke om det. Når det gjelder hva man mener om ting, så kan det være vanskelig å tolke ut i fra en religion, for det er så mange meninger innenfor de ulike trosretningene.

Jeg tror også på at det er ikke alltid de religiøse skriftene har tatt innover seg de ulike mulighetene vi mennesker har når det gjelder identitet og seksualitet. De har rett og slett ikke tenkt på det, eller så hadde de noen andre holdninger den gangen - som preger det vi leser i dag. Og da kan det til tider være utdatert.

Her tenker jeg det kan være godt å snakke med en prest som du kjenner, eller kanskje oppsøke en ny person som du ikke har snakket med før, som for eksempel lærd, prest, eller troende, og få litt innspill her.

Fra min side så synes jeg at du ordla deg kjempe fint, og at du viste at du var glad i han og praktiserte kjærligheten som står i bibelen at man skal elske alle. Det er fint at du er glad i han fordi bibelen sier at man skal være glad i alle, men jeg tenker også at du kanskje er glad i han fordi han er han?

Kan det være at han ønsket å høre noe om det?

Jeg er også glad for at dere er venner igjen, og jeg forstår at det ikke var noen god opplevelse for deg. Du vil jo bare vel.

Jeg tenker at å dele tanker og følelser med en trygg voksen du føler du kan stole på, kan hjelpe deg i å finne litt ro i dette med troen din og hva du skal snakke om å ikke.

Når det gjelder religion så er det mange forskjellige tolkninger om det, noe som gjør det veldig forvirrende. Lytt til deg selv, magefølelsen din og ditt indre kompass, og ha det som en veiviser i livet. Det er viktig at du kjenner på hva du tenker, tror og mener - og hva du kjenner på. Og snakk om det som er viktig for deg, med de du bryr deg om, og ikke vær redd for å snakke om din tro.

Nå tror jeg selve konteksten dere snakket om det i var helt fin, men til en annen gang, så spør deg selv: er dette et steg/en tid jeg ønsker å dele noe privat som min tro - eller vil jeg heller la det være for nå, og snakke om det i en annen setting, en annen gang?

Jeg tenker også at det er forskjell på at de snakker nedlatende om din tro, og nedlatende om deg.

Jeg forstår at din tro er viktig for deg, men jeg tenker at de ikke nødvendigvis tenker at det er en del av deg, selv om det kanskje er det for deg.- Altså, de mener ikke å snakke nedlatende om deg, selv om de kanskje ikke er enige i din tro.

Det er ikke alltid folk er så kloke heller når de snakker om ting, og da forstår jeg at du kan bli såret. Det hadde nok de aller fleste blitt.

Se artikler under, de kan være til hjelp for deg. Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.