Før hadde jeg en gudstro, nå tror jeg ikke det er noe etter døden

Jente, 19

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette men. Vet at de færreste er kristne den dag i dag eller tror på gud eller jesus. Jeg har alltid hatt troen med meg frem til for litt siden da mormoren min døde. Troen min forsvant i det hun døde. Det var først da jeg så hvor absurd det faktisk er å tro på noe sånt. At det har gått såpass opp for meg føles som et lite sjokk. Jeg trodde virkelig på dette før i tillegg til mange andre overnaturlige ting. Jeg var redd gjenferd liksom. Nå er jeg ikke redd noe av det mer for all min tro på sånne ting forsvant i det hun døde. Jeg syns det er litt trist samtidig. Det føles litt tomt på en måte. Før kunne jeg trøste meg med at det var noe mer etter døden. Sannheten som har gått opp for meg nå er jo at det er absolutt ingenting mer etter det. Det er som å ikke være født. Det er 0 niks og ingenting. Som jeg alltid har vært redd for. Kjenner jeg har dødsangst. Den kommer og går. Akkurat nå føles det likegyldig. Følte bare jeg måtte få ut tankene mine til noen.

Svar

Hei,

Du skriver at du bare ville få tankene dine ut til noen, så kanskje venter du ikke på et svar. Jeg tenker likevel å skrive litt tilbake til deg.

For det første vil jeg si så trist at mormoren din døde. Det er alltid vanskelig å miste noen vi har hatt nær oss, og det setter gjerne i gang mange tanker og følelser.

Vi mennesker har det sånn at vi er bevisst det at vi en dag skal dø, og det kan mange ganger være vanskelig å forholde seg til. Vi vet ikke hva det betyr, og vi vet heller ingenting om hva som skjer når vi dør, eller etter vi dør.

Det er derfor religion og livssyn handler om tro. Før trodde du det var noe etter døden, nå tror du kanskje ikke det er sånn; men sannheten er at du ikke helt kan vite. Som ingen av oss kan vite.

Det er mystisk og forunderlig, kan være vanskelig, og kan skifte gjennom livet hva vi tror og ikke tror.

Siden døden er noe vi ikke kan vite eller kjenne kan det også skape en del uro og skrekk hos oss. Vi mennesker liker å vite, forstå, ha oversikt og kontroll. Når det kommer til døden har vi ingen av delene.

Da kan vi bli redde for både døden og livet når det kommer til oss selv, og kanskje spesielt i møte med døden når det gjelder noen vi er glad i.

Det er vanskelig å miste noen, og det å kjenne at vi aldri kan snakke med dem videre i livet eller treffe dem igjen.

Disse spørsmålene er det vi kaller eksistensielle spørsmål. De handler om hvordan vi lever, hva vi tror på, hva selve livet er, og hvordan vi tenker om og forholder oss til døden.

Som sagt kan hva vi tenker og tror om livet og døden endre seg i løpet av livet, og eksistensielle spørsmål er gjerne spørsmål som dukker opp når vi møter kriser, død, sykdom, og store livsendringer.

Du kan alltids snakke med andre om disse tingene, og du kan oppsøke kirke eller prest om nettopp dette med religion og gudstro er noe du tenker mye på og lurer på.

Det kan kjennes vanskelig ut å lure på livet og døden og andre store spørsmål, men det kan også være en kilde til forundring og spennende samtaler og tanker.

Jeg ønsker deg lykke til videre med livet og alle små og store spørsmål.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 4.3.2025