Jeg er redd for å dø, hvordan kan jeg snu tankene mine?

Hei.

Det du skriver om her er de store eksistensielle spørsmålene som vi mennesker kan tenke på, og som gjerne kommer til oss på minst et punkt i livet.

Det er mye vi ikke vet, og noe vi antakelig aldri kommer til å finne ut av. Hvor kommer vi fra, og hvor skal vi? Hva handler dette om, og er det skapt eller helt tilfeldig? Det er vanskelig å vite, og finne ut av.

Det å tenke på disse tingene kan kjennes svimlende overveldende ut, og skremmende. Siden det er så vanskelig å vite vil du da også få mange ulike svar fra mange ulike mennesker, og det å håndtere sånne spørsmål er veldig personlig.

Likevel kan det være fint å snakke med andre om det, fordi det kan gi deg ulike perspektiver og ideer. I tillegg kan det gi deg trøst å vite at du ikke er alene om å tvile, kjenne deg overveldet eller redd, og undre deg.

Det er mange som skriver inn til ung med liknende spørsmål, og det er generelt veldig menneskelige å tenke på livet, døden, og meningen med det hele.

Religion og filosofi kan være steder å søke svar eller tanker for deg. Kanskje kan det bli spennende å finne ut hva andre har tenkt og tenker om disse spørsmålene?

Så kan det være lurt å ikke bli så opptatt av tanker du ikke kan løse eller få svar på, at du glemmer å leve livet ditt her og nå.

Vi tenker ofte at vi må finne det vi er interessert i og som er meningsfullt, for så drive med det. At vi må være motivert, og så jobbe for noe.

Men ofte er det omvendt: Vi begynner med noe, vi prøver oss fram, og så finne vi ut om vi liker det og hva vi liker. Vi gjør noe, og finner så mening og motivasjon.

Så om du ikke har noe du synes er meningsfullt å gjøre, eller du ikke har lyst til noe: Begynn med å utforske.

Kjenn etter i øyeblikk hvor du driver med noe, hva du føler og tenker om det du gjør. Hva gir en god følelse, hva gir en dårlig følelse, hva er nøytralt. Hva får du energi av, hva blir du sliten av. Når vekkes interessen din, når kjeder du deg.

Prøv noe helt nytt, lær deg noe, eller test ut en sport. Vær i naturen, vær sammen med andre folk, snakk om forskjellige ting.

Det å leve handler om å eksperimentere og prøve seg fram. Vi kan ikke tenke oss til alt mulig, og i alle fall ikke de store spørsmålene som ikke kan besvares.

Det kan være gøy med tankeeksperimenter, og det å filosofere er i seg selv en aktivitet, men som sagt kan det bli kjipt å bare gjøre det. Her kan du kjenne etter når eksistensielle tanker er givende eller interessante, og når de bare blir overveldende.

Om du bare blir redd og usikker på livet ditt kan det være et tegn på at det er på tide å bruke litt mindre tid på tankene dine, og litt mer tid i det virkelige livet.

Husk også at tanker er hjerneaktivitet, ikke fakta. Vi mennesker tenker tanker hele tiden, og så har vi en tendens til å tro veldig på det vi tenker.

Men disse spørsmålene som ikke kan besvares, de kan heller ikke besvares helt av de tankene du får. Dermed er det heller ikke sånn at tankene dine har rett.

Hvis du for eksempel tenker at det kanskje ikke er noe etter døden, så betyr ikke det at det helt sikkert ikke er noe etter døden. Du kan ikke vite, og det er umulig å svare på. Det er bare en mulighet hjernen din utforsker.

Det å være redd for å dø er også menneskelig og vanlig, og noe som er vanskelig å løse totalt. Det kan også være en frykt som går litt opp og ned i perioder, noen ganger tenker vi mer på det enn andre ganger.

Døden er noe vi ikke kan løse. Alt som lever skal en dag dø, og det er bare sånn det er.

Det eneste vi kan gjøre er å leve så godt vi kan mens vi er her, og skifte fokus over til det når tankene om alt som var før liv, og alt som kommer etter, blir for overveldende.

Tanker vi får henger ofte også sammen med følelser, og det kan være mer nyttig å sortere hva som er følelsene under, enn å forsøke løse tankene.

Jeg håper dette hjelper deg videre, og ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no