Hvorfor eksisterer vi når vi allikevel alle skal dø?

Hei

Ja man kan synes at livet er rart når man tenker / reflekterer over det sånn som du gjør nå. Sånn som hvorfor lever vi når alle skal dø? Det er mange filosofiske spørsmål til hvorfor vi lever som vi ikke har svar på. Det eneste vi vet er at vi blir født, vi eksisterer, fyller livet vårt med hendelser og dør en gang.

Livet må jo leves mens du lever. Det som skjer etter døden er det jo ingen som vet. Jeg skjønner hvis du blir redd og engstelig når du tenker slikt, det er helt normalt og mange ungdom har mange spørsmål om livet. Men, det som blir din utfordring er at du ikke må tenke på dette hele tiden. Da vil du bli redd og frustrert og tankene gir deg jo ingen svar.

Det stemmer nok det at når man dør så vil du ikke lengre ha mulighet til å huske det livet du har levd. Men, det å være tilstede når du lever vil være godt for deg. Det å ha minner om ditt liv etter hvert som du blir eldre vil være berikende for akkurat det livet du lever. Vi som lever fyller livet med hendelser. Hendelser som kan gi gode følelser.

Her er noen eksempler på hendelser som mange finner meningsfulle:

• Å være sammen med andre. Det kan for eksempel være familie, venner eller kjærester.
• Å oppleve at du mestrer et eller annet godt. Det kan for eksempel være at du har et skolefag du er god i, lærer å spille et instrument eller mestrer en annen aktivitet du liker.
• Å ha et livssyn. Det kan for eksempel være en religiøs tro, troen på mennesket eller naturen. Et livssyn kan faktisk også være at du ikke tror på en Gud.
• Å sette spor etter deg/påvirke verden rundt oss. Det kan være å engasjere seg i noe du syntes er viktig som for eksempel politikk, klima- og miljøarbeid eller veldedighetsarbeid. Det kan være å skrive noe, eller lage kunst. For mange voksne er det å få barn et godt eksempel på å sette spor etter seg.

Som du ser så hjelper ikke dette med din tanke om at alt dette vil bli glemt når du dør, men da vil du i allefall ha et godt liv fram til du dør. Det burde jo være det viktigste målet du kan ha nå. Det er en trist tanke at man skal bli glemt, men de generasjonene som er nær deg i alder vil ha en grav å besøke den dagen det skjer. Da vil igjen minner strømme på, så helt glemt blir vi jo ikke.

Det er helt normalt at du har disse filosofiske spørsmålene om livet, men prøv å ikke la tankene ta overhånd.

Hvis det er slik at du faktisk ikke klarer å legge disse tankene fra deg så er det fint at du får snakket med noen om dem. Du kan prate med noen du er trygg på eller helsesykepleier på skolen din. Det å få en dialog om dette er jo det beste for da kan svar og motsvar følge hverandre fram til du finner en trygghet i spørsmålene dine.

Legger også ved noen artikler du kan lese.

Ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, Ung.no