Hva er meningen med livet?

Hei,

Du stiller verdens vanskeligste spørsmål. Så vanskelig er det at du kanskje ville fått like mange forskjellige svar som antall mennesker du spurte.

Jeg har ikke lyst til å forenkle, men jeg har lyst til å gi deg cred, for jeg tror du har svaret selv.
Du skriver "jeg vil bare ha det bra i livet".

De som sier "jeg vil helst ha det kjipt" de får det kjipt - det er rart med selvoppfyllende profetier; de har en tendens til å gå i oppfyllelse. Du vil noe annet, du vil noe bra.

Kanskje er du en fyr som tenker litt annerledes, og som ikke "tar til takke" med konvensjonelle tanker om at vi fødes, går på skole, får jobb, blir pensjonert og dør. Det er jo en fin oppskrift som funker bra, og den er logisk, den gir mening.

I tillegg til å utdanne seg, jobbe og pensjonere seg vil man gjerne bo, spise og ha mulighet til å gi gaver, unne seg en ferie, gi noe til andre. Og vips snakket vi om penger.

Du er i yngste laget til å planlegge alderdommen, men den kan bli bra om du i hvert fall er "innom" oppskriften - for oppskriften er full av variabler og kreative krumspring. Er du en tenkende fyr setter du kanskje pris på variablene og de kreative krumspringene. Kanskje du er en mulighetstenker, og ikke en umulighetstenker. Kanskje du ser at livet betyr at man dør, men at du kan velge å fylle dagene mellom "inngang" og "utgang" med noe fint. Husk bare at det som er fint er finest om det ikke bare dekker dine behov, men også er fint for de rundt deg - familie, venner og tilfeldige bekjentskaper. Går det an å dekke fleres behov?

At du har mistet mange du er glad i høres ikke så hyggelig ut. Jeg vet ikke hvem de var eller hva du mente med at du mistet dem. Døde de? Å si at det var meningen at de skulle dø er en skummel setning, men døden trenger ikke å bare være trist og fæl - den åpner for nyanser og muligheter vi ikke hadde hatt dersom alle levde evig. Sjekk gjerne linken - uten å gi fasiten bruker den i underkant av ti minutter (på engelsk) på å male et bilde av nåtid vs evighet, ungdom vs alderdom, krangling vs klemming...

Dette ble nesten filosofisk.

Kan vi ta skrittet inn i "her og nå", forholde oss til de rammene vi har, uten helt å glemme de litt større tankene og de hårete målene? (ikke glem at det du faktisk vil er å ha det bra i livet).

Du er 14 år, og vil egentlig stikke av. Jeg kan forstå at du er trist over å ha mistet viktige mennesker i livet, og jeg kan forstå at du har et behov for bare å "forsvinne" inn i noe som er utelukkende gøy og uforpliktende. Du skriver at du bare vil gjøre noe som får deg til å glemme. Jeg vet ikke hva du vil gjøre for å glemme, men hvorfor vil du glemme de gode menneskene du har hatt i livet ditt, de som kan vekke gode minner, tårer og gleder? Du vil glemme, og du vil bort - du vil ikke bli funnet, men ha det bra.

Vil det vare?
Vil du bli savnet?

Det er faktisk/dessverre/heldigvis sånn at dine foreldre har ansvaret for deg, og det forventes av dem at de gir deg god omsorg. Dersom du stikker, og uteblir håper jeg de blir så bekymret at de både leter etter deg og kontakter politiet så du kan komme tilrette igjen.

Vil barneverntjenesten involveres?

Det kan jeg ikke svare på, men hva er det verste som kan skje om barneverntjenesten (de som verner barnet når omsorgen ikke er god nok) prøver å gjøre noe bra for deg og din familie?

Du skal vite at du har mye forståelse for dine tanker og frustrasjoner, men på ett punkt er jeg uenig med deg, for er det virkelig flere ned- enn oppturer? Kan du, ved dine valg påvirke dette "regnestykket"? Ser du etter et alternativ til å "stikke av, og ha det gøy"?

Kan du "bli, og ha det gøy"?

Kan du ta noen grep, og beslutte noe for eget liv?

Jeg merker at jeg beveger meg tilbake til det filosofiske, men det er bl a fordi jeg har så tro på deg, på dine evner til å tenke - tenke annerledes, tenke kreativt og tenke håpefullt.

Tanker har en egen evne til å formere seg, og dersom du unnlater å dele dem med andre kan de skape et tankekollektiv i hodet ditt. Du kan la dette "kollektivet" ha sine egne regler, og bestemme selv hva som er rett og galt. Jo flere tanker du får, som ikke deles med andre, jo større tumlerom for "sære sannheter".

Del tankene dine med noen - gjerne noen som utfordrer deg litt; da har du mulighet til å bli enda smartere. Kjenner du en trygg voksen som vil deg vel; prat med ham eller henne. Du kan også ringe eller chatte med Alarmtelefonen. Vi har lyst til å lytte, vi har lyst til å hjelpe deg å finne handlingsalternativer.

Vi heier på deg!

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.