Hva er meningen med livet når alle skal dø?

Hei.

Det var litt av et filosofisk spørsmål du har til oss. Du har mange tanker om livet og døden, tanker som mange i din alder tenker.

Er helt enig i at det kan være veldig skummelt å tenke de tankene du gjør. Da vil det som du skriver ikke gi noen mening, men livet må jo leves mens du lever. Det som skjer etter døden er det jo ingen som vet. Skjønner at du blir redd og engstelig når du tenker slikt, det er helt normalt. Men, det som blir din utfordring er at du ikke må tenke på dette hele tiden. Da vil du bli redd og frustrert og tankene gir deg jo ingen svar.

Det stemmer nok det at når man dør så vil du ikke lengre ha mulighet til å huske det livet du har levd. Men, det å være tilstede når du lever vil være godt for deg. Det å ha minner om ditt liv etter hvert som du blir eldre vil være berikende for akkurat det livet du lever. Hva din mening med livet blir kan nok være veldig annerledes enn hva andre i andre verdensdeler mener er meningen med livet. Det er akkurat dette som er så fint, selv om vi ikke vet hva som skjer når man dør.

Her er noen eksempler på hendelser som mange finner meningsfulle:

• Å være sammen med andre. Det kan for eksempel være familie, venner eller kjærester.
• Å oppleve at du mestrer et eller annet godt. Det kan for eksempel være at du har et skolefag du er god i, lærer å spille et instrument eller mestrer en annen aktivitet du liker.
• Å ha et livssyn. Det kan for eksempel være en religiøs tro, troen på mennesket eller naturen. Et livssyn kan faktisk også være at du ikke tror på en Gud.
• Å sette spor etter deg/påvirke verden rundt oss. Det kan være å engasjere seg i noe du syntes er viktig som for eksempel politikk, klima- og miljøarbeid eller veldedighetsarbeid. Det kan være å skrive noe, eller lage kunst. For mange voksne er det å få barn et godt eksempel på å sette spor etter seg.

Som du ser så hjelper ikke dette med din tanke om at alt dette vil bli glemt når du dør, men da vil du i allefall ha et godt liv fram til du dør. Det burde jo være det viktigste målet du kan ha nå. Det er en trist tanke at man skal bli glemt, men de generasjonene som er nær deg i alder vil ha en grav å besøke den dagen det skjer. Da vil igjen minner strømme på, så helt glemt blir vi jo ikke.

Det er helt normalt at du har store filosofiske tanker om livet, men prøv å ikke la deg bli så redd og skremt av dem. Universet er et mysterium og det er vel ingen som helt vet hvorfor vi er her, men det vil jo ikke si det samme som at vi kan nyte den tiden vi er her og tenke på de som har forlatt oss med gode minner.

Hvis det er slik at du faktisk ikke klarer å legge disse tankene fra deg så er det fint at du får snakket med noen om dem. Du kan prate med noen du er trygg på eller helsesykepleier på skolen din. Det å få en dialog om dette er jo det beste for da kan svar og motsvar følge hverandre fram til du finner en trygghet i tilværelsen din.

Legger også ved noen artikler du kan lese.

Håper at du fikk en liten forståelse i din frustrasjon og ønsker deg en fin sommer.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.