Tenker mye på hva som skjer etter døden.

Hei, så godt å høre at du har en familie du er glad i som betyr alt for deg. Du er jammen heldig.

Det å ha tanker om døden, hva som kommer etterpå og at man er redd for å dø fra de man er glad i er veldig normalt. De aller fleste har slike tanker i løpet av livet. I ungdomstiden er det spesielt sterkt når man får en slags ny opplevelse av å eksistere, samtidig kan man oppleve seg selv som svært sårbar og at livet er skjørt.

Det er ikke usunt eller unormalt å tenke på dette. La de tankene bare komme, og snakk gjerne med både familien og kanskje en utenfor familien om dette hvis det tar mye plass hos deg nå. Ingen vet hva som er etter døden, og man er fri til å tenke det man vil og tro det man vil. Når man ikke vet hva man skal tro, kan det være fint å si det også. Ingen kan bestemme over din tro, og du kan heller ikke bestemme over andres.

Det er jo heller ingen som kan vite når man skal dø. Det du kan påvirke selv er hvordan du tar vare på deg selv, din egen helse, og at du viser de du er glad i omsorg og kjærlighet. Da vil du mest sannsynlig få et godt og langt liv med opp og nedturer som de fleste av oss.

I Norge lever vi lengre enn noen gang, så sannsynligheten for at du får ha dine foreldre til du er godt voksen selv, er veldig stor. Prøv å tenke på hvor heldige vi er som får leve her i et av verdens beste land. Da kan fokuset ditt heller bli på å leve enn på at du en gang skal dø.

Men døden er en naturlig ting, og det å snakke om det er kjempefint.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver.