Jeg føler at absolutt alt i livet er i ruiner.

Hei,

Så fint at du kan sette ord på hva som er vanskelig til oss her i ung.no

Noen ganger kan det hjelpe litt å skrive til noen om hvordan du tenker og føler - om så bare for å få sortert litt tanker og følelser.

Du beskriver så godt i ditt innlegg hvordan du opplever ting og hvor tungt det er for deg nå.

Våre opplevelser virker veldig ekte og påvirker følelsene våre. Men det er likevel ikke sikkert at det vi tenker og føler stemmer med virkeligheten.

Det kan godt hende at dine foreldre er veldig stolte og glad i deg, men "glemmer" å gi deg den tilbakemeldingen du så sårt trenger. Kanskje de trenger å få vite at du savner å høre det?

Det kan også godt hende at dine venner ikke vet at du takker nei til å bli med på aktiviteter p.g.a. at du er trist og mangler penger. Kanskje de trenger å få vite dette også.

Å gå med vonde følelser inni seg uten å dele de med noen, føles ofte veldig ensomt. Alle har vi behov for å bli sett og forstått av andre. Vi ønsker jo egentlig at de skal forstå og se oss, uten at det formidles til andre.

Kanskje du kan gjenopprette ditt liv i ruiner ved å være litt mer åpen med dine omgivelser. Fortell om hvordan du opplever ting, hva er dine ønsker og behov, hvordan tenker du at andre tenker om deg o.s.v.

Kanskje det er flere som bryr seg enn du tror?

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no