Er håpet mitt forståelig ut fra situasjonen, eller er det lite realistisk?

Gutt, 15

Er det grunn til å fortsatt håpe? Hei! Jeg er forelsket i en gutt i klassen min og har likt ham i omtrent ett år. Han vet at jeg liker ham, men har sagt at han liker jenter. Likevel har vi fått mer kontakt i det siste. Han oppsøker meg oftere, kommer bort til PC-en min for å finne musikk, og vi synger og tuller sammen. Han virker avslappet rundt meg og har vært hyggelig og naturlig etter at han fikk vite om følelsene mine. En venninne har også lagt merke til at han oppsøker meg mer og virker glad for å snakke med meg. Jeg håper vi kan bli enda bedre venner, og kanskje utvikle noe mer etter hvert. Jeg vet at han kan være bare vennlig, men klarer ikke helt å gi opp håpet. Vi er fortsatt unge, og folk utvikler seg forskjellig. Kan noen oppdage eller forstå at de også liker gutter senere i tenårene, selv om de tidligere har sagt at de liker jenter? Kan puberteten og det å finne ut av seksualiteten spille en rolle? Er håpet mitt forståelig ut fra situasjonen, eller er det lite realistisk

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no om følelsene dine.

Det er vanskelig for ung.no å si noe annet enn at håpet ditt er forståelig ut fra situasjonen, men at det umulig å si om det er realistisk eller ei.

Jeg forstår at du har håp om han skal komme til å like deg, mer enn bare som venn og en hyggelig klassekamerat.

Ingen kan vite hva tiden bringer, ingen kan heller ikke vite om han kommer til å også like gutter. Mange kan være bifile, og oppdager det ikke før de faktisk også forelsker seg i, eller får følelser for, en person av samme kjønn som seg selv.

Puberteten forandrer en person, både kroppslig og mentalt, og om han som har sagt at han liker jenter, etter hvert kan komme til også å like gutter, kan ingen andre enn han si noe om.

Det virker i det minste som at han ikke er redd deg. Han vet at du liker ham og allikevel så nærmer han seg deg, og oppsøker ditt selskap. Det kan bety noe, men det kan også bety at han liker deg som person, og setter pris på ditt selskap.

Derfor synes jeg ikke du skal legge for mye i det som skjer, da kan du bli fryktelige skuffet. Men så kan det også være at tilnærmingen betyr at han faktisk kan tenke seg noe mer?

Er det mulig å ha en real samtale med ham? Sånn at du kanskje kan legge bort tanken, og håpet, om det noen gang kan skje noe mer, hvis han virkelig ikke er interessert i deg som annet enn en venn?

Du kan gjerne snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 2.11.2026