Hele livet mitt har jeg ikke følt meg ekte

Jente, 16

Hei, hele livet mitt har jeg ikke følt meg ekte. Sånn, at eg tviler på min egen eksistens. Dette eg føler ingen forstår. Når eg prøvde å forklare det til den tidligere psykologen min (som eg ble tvingt til å gå på pga noe som skjedde i barndommen) hoppet hun over det og gikk tilbake til å snakke om det andre. Jeg glemte det helt, og mest fordi jeg var så dypt inn i denne følelsen at tanken på at det ikke vanlig skremte meg, og det føltes mye "tryggere" m den andre følelsen. Men i dag, så innså jeg at dette ikke er vanlig, at eg er et menneske, og at dette her er faktisk noe galt med hjernen min. Liksom, er har ikke hatt en åpenbaring om at eg faktisk er ekte, men en åpenbaring i at eg har et problem og at det kanskje er håp. Spørsmålet er: er det egentlig håp for meg? Eller er eg så dypt inni dette at eg aldri kommer til å føle meg ekte? Jeg er så redd

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no.

Selvfølgelig er det håp! Du er ung og hjernen er i stor endring i tenårene. Du blir klokere og forstår stadig nye ting om deg selv.

Jeg forstår at det er en veldig ubehagelig følelse å ikke føle seg ekte og tvile på sin eksistens. Det er sånne ting som kan oppstå etter f.eks. barndomstraumer.

Det er mange ungdommer som skriver til oss om en følelse av uvirkelighet, nettopp det å ikke føle seg ekte og tilstede i livet.

Det har sikkert mange beskrivelser, men en samlebetegnelse kan være derealisering, depersonalisering eller dissosiasjon. Depersonalisering handler om at du føler distanse og uvirkelighet fra deg selv, mens derealisering handler om at du opplever verden som fremmed og uvirkelig for en periode. Dissosiasjon betyr frakobling og er en sinnstilstand der tanker, følelser, minner eller bevissthet kobles fra hverandre. Les mer om det her.

Selv om følelsen av tilstedeværelse og virkelighet føles utrygt, så er det viktig at du øver deg på å være i denne tilstanden i større grad enn i den som kanskje føles tryggere.

Jo mer du klarer å være tilstede i kroppen din og i livet ditt, jo bedre er det. Det vil ta tid og øvelse, og du må tåle vonde og utrygge følelser. Men litt etter litt, vil du klare å føle deg mer og mer ekte.

Selv om du er redd, så er det viktig at du minner deg selv på at det ikke er farlig. At frykt-følelsen sånn sett er feilplassert, siden du ikke er i fare. Bruk pusten, rolig musikk og beroligende tanker til å roe deg ned. Gjør ting som gjør at du føler deg tilstede her og nå. Les gjerne mer om grunningsøvelser eller grounding exercises.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 10.6.2026