Jeg tror jeg opplever derealisasjon
Jente, 15
Ok så jeg har hørt om en psykisk lidelse som heter derealisasjon, og jeg tror kanskje jeg «har» det. Sånn i helt vanlige omgivelser så blir jeg plutselig veldig klar iver ALT, og noen ganger tenker jeg sånn f.eks: jeg er et menneske, jeg har et liv, hvordan kan 8 milliarder av andre mennesker også ha et liv. Jeg tror alle andre er så kalte «npc» og at jeg er den eneste som faktisk er ekte. men altså det er så vannskelig å putte det inn i ord fordi jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. Jeg er nesten 100% sikker på at ingenting er ekte, for meg er det nesten umulig at andre eksisterer, og at de også har tanker og følelser og private liv sånn som meg. Jeg blir så frustrert. Og noen ganger når jeg har sånn skikkelig anfall eller er i en veldig personlig seriøs situasjon så tenker jeg det er kameraer som filmer meg. At det bare er en slags film ig at det jeg føler ikke er ekte på en møte. Jeg vetta faen hva jeg skal gjøre. og jeg hakke peiling på hvordan dere kan hjelpe meg.
Svar
Hei du!
Så fint at du tar kontakt.
Det er ingen diagnose som heter derealisasjon - men derealisasjon er en opplevelse man kan ha som kommer og går i perioder eller det kan også være symptom/sekunædrt til andre psykiske lidelser. Det er ikke en egen diagnose.
Derealisasjon omhandler at alt rundt oppleves "avkoblet", rart, uvirkelig, forandret, drømmeaktig. Det er også noe som heter depersonalisering som er litt i samme kategori - da føler man seg gjerne distansert eller uvirkelig i seg selv. Begge disse kan opptre samtidig eller alene. Depersonalisering/derealisering kan skje når vi er under mye press/stress, har mye angst eller eventuelt har andre psykiske vansker (f.eks relatert til traumer, dissosiering). Mange som har panikkangst kan kjenne seg avkoblet fra både seg selv og verden (spesielt under panikkanfallene) og dette kan vi også kalle en form for derealisasjon/depersonalisering).
Det at du opplever periodevis at andre filmer deg kan vi gjerne kalle økt paranoid beredskap. Da er man gjerne "på vakt" og kan oppleve verdenen som uforutsigbar og noe skremmende. Da kan man gjerne føle at andre er ute etter eller opptatt av en selv om dette ikke stemmer. Det er usannsynlig at andre vil filme deg - det kan være lurt å spørre seg spørsmål som: "hvorfor skulle de det?". Det at man har en følelse av noe betyr ikke at det er sant. Mye av det du beskriver høres også ut som en form for eksistensiell undring - du er mye nysgjerrig på din egen og andre sin eksistens. Dette kan de fleste oppleve fra tid til annen - men for noen så blir det veldig plagsomt og kan bikke over i litt skremmende. Kanskje er det sånn for deg nå.
Du spør om hva du bør gjøre og jeg tenker at det høres ut som du bærer på litt for mye opplevelser, tanker og følelser alene. Det er lurt og klokt å dele dem med noen og få hjelp, støtte og innspill på hva du bør gjøre videre. Det er lurt å gå til fastlegen i første omgang for å fortelle om dine opplevelser. Kanskje trenger du hjelp til å få sove bedre (dersom dette er et problem) og du kan også få henvisning til psykolog ved behov. Da får du henvisning til BUP.
Jeg ønsker deg masse lykke til og alt godt til deg.
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 24.5.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

