Beskriver en uvirkelighetsfølelse. Sliter med selvskading.

Hei

Du beskriver å slite med det jeg vil kalle en uvirkelighetsfølelse. Dette er et symptom som kan opptre i mange lidelser, blant annet angst og depresjon, og blir ofte kalt derealisasjon og depersonalisering. Derealisasjon er en opplevelse av omverdenen som uvirkelig, forandret, drømmeaktig eller "som på film". Derealisasjon opptrer ofte sammen med depersonalisering, og det er vel denne du beskriver her. Dette er følelsen av at ens egen personlighet eller kropp er blitt forandret eller ikke er ekte, at en er blitt en annen eller at ens identitet er gått tapt.

Hvorfor du opplever at verden og deg selv blir "uvirkelig" kan jeg ikke si noe om her, men jeg er helt enig med deg i at du har behov for å snakke med noen slik at du kan få hjelp til å få det bedre med deg selv. Det jeg håper du kan gjøre er å snakke med dine foreldre, fastlegen din og med helsesykepleier på skolen der du går. Vis de du snakker med det du har skreve her til oss i ung.no.

Du sliter også med selvskading. De fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Jeg kan ikke svare deg på hva dette handler om for deg, men tror at du gjør dette for å "få fri fra" alle de vanskelige tankene og følelsene du sliter med.

Det som gjør at folk selvskader seg er vel at de vonde tankene og følelsene faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Jeg bruker ofte bilde om strutsen som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, som et bilde på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter.

Å slutte med selvskading handler om å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. De problemene og følelsene som du kanskje opplever som vanskelige i dag er noe som du kan håndtere på andre måter. Det du må gjøre er å begynne og tillate deg selv å uttrykke disse problemene på andre måter. Dette er noe som du kanskje trenger hjelp til. Snakk derfor med dine foreldre, med fastlegen din og med helsesykepleier på skolen der du går. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Ikke gå alene med det du sliter med! Skaffe de hjelp! Snakk med helsesykepleier, fastlegen din og dine foreldre. Jeg legger ved noen artikler her til deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no