Mamma ruser seg og vil ikke leve lengre

Jente, 20

Hei, mammaen min er tungt kokainavhengig. Hun har sakt at hun ikke vil leve lenger og at hun ikke ønsker og slutte med og ruse seg sånn at hun kan dø fortest mulig. Jeg ehr veldig bekymret for henne hun har lugget i senga og nesten ikke komet ut av rommet sitt de siste tre årene hun har bunt å miste tennene sine, sluttet å spise nesten helt og jeg vet om at vis hun ikke får hjelp nå dør hun hun var på legevakta for en måned siden og de sa at hun kom til å dø vis hun ikke tok imot hjelp umiddelbart. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å få hjelp til henne jeg vil virkelig ikke se mammaen min dø på denne måten. Har en mye yngre bror og hun nekter å ta imot hjelp og er redd for at barnevernet påfører han flere traumer og mener bestemt at det beste er at hun dør. Hva kan jeg gjøre for å skaffe henne hjelp dette er veldig alvorlig, stefaren min bryr seg ikke å sier at hun kan bare dø for han bryr seg ikke lengre. Må være noe jeg kan gjøre…

Svar

Hei du! Dette høres veldig vondt og alvorlig ut!

Du skriver at mamma er tungt rusavhengig og at hun ikke vil leve lengre. Du lurer på hva du kan gjøre. Jeg skjønner at dette må være helt forferdelig for deg. Og det høres heller ikke ut som du har så mye støtte rundt deg.

Det er ikke tvil om at mamma trenger hjelp ut fra det du beskriver. Hun må velge å ta imot hjelp, men det er hun må selv velge å bli bedre. Dere som er rundt henne har ikke verken ansvar eller mulighet for å få henne frisk.

Det du har mulighet til å gjøre er:

ringe fastlegen hennes, fortelle om situasjonen og bekymringen du har for livet og helsen hennes. Du har ikke taushetsplikt ovenfor fastlegen, men hen har det ovenfor deg. Dersom fastlege vurderer at det er fare for liv og helse, så kan hen evt vurdere om det skal brukes tvang for å få mor innlagt.
Snakke med en annen voksen om det som skjer hjemme hos mor, slik at du kan få støtte og hjelp. Det kan være et annet familiemedlem enn stefar, legen din, din far eller liknende.
Barnevernet skal hjelpe barn som ikke har det bra hjemme. Lillebroren din fortjener at noen også hjelper han i denne situasjonen. Hvis han er din hel bror, kan far (hvis han er i bildet) gripe inn. Hvis ikke kan barnevernet være et godt alternativ til å få hjelp. Det er mange om opplever at det er veldig hjelpsomt å samarbeide med barnevernet. Så selv om din mor er redd for barnevernet, så vit at de hjelper mange barn og unge i lignende situasjoner. Du kan også ringe ditt lokale barnevernskontor og drøfte situasjonen anonymt, for å få tanker og veiledning på hva du kan gjøre.
Du kan oppsøke noen å snakke med om hvordan du har det med dette. Det er en sterk anbefaling. Blå Kors kompasset er et slikt sted. Her jobber de bare med mennesker som har vokst opp med familiemedlemmer som ruser seg. Dette kan også være et alternativ for din bror dersom han er 13 år eller eldre. Den situasjonen du er i er selvfølgelig med på å påvirke hvordan du har det- og det er svært uheldig å sitte med tanker og følelser omkring situasjonen helt alene.
Hvis det ikke er et alternativ å kontakte Kompasset, så kan det være bra å snakke med noen andre som du stoler på, og som kan støtte deg. Jeg blir opptatt av hvordan dette påvirker deg- om søvn påvirkes, jobb/skole, andre relasjoner og så videre. Å gå rundt med så mange bekymringer alene kan påvirke oss på mange måter, og det er viktig at vi kan dele med noen når vi er i vanskelige situasjoner.

Jeg håper at dette var til nytte for deg. Husk at du ikke trenger å være alene i dette, og at ved å snakke med andre kan du både få råd, veiledning, hjelp og støtte.

Jeg har også lagt til noen linker til artikler og til nettsteder hvor du kan få mer tips og råd underveis, de har også chat tjenester som er åpne hele døgnet.

Vennlig hilsen fra

familieterapeut ved Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no

Besvart: 10.6.2025