Spørsmål og svar

Lurer på om det jeg opplever er angst. Bør jeg undersøke dette nærmere?

Jente, 13

Hei. Jeg lurer på om det jeg opplever kan være angst eller noe annet. Når jeg er i et rom med mange mennesker, får jeg ofte veldig lyst til å trekke meg unna. Hvis noe skummelt, stressende eller veldig leit skjer, blir jeg fort veldig overveldet. Da får jeg problemer med å puste, hyperventilerer og hele kroppen begynner å skjelve ukontrollerbart, og beina mine føler jeg blir svake, og at det er vanskelig å stå. Så jeg må sette meg ned. Dette skjer ganske ofte, når noe leit skjer og skummelt . Og det er ubehagelig at det skjer . Mamma og tanta mi vet at det har skjedd noen sånne anfall., men vi har ikke gjort noe for å finne ut hva det eventuelt er . Burde vi undersøke det?

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss som jobber her i ung.no når du har ting du lurer på.

Basert på det du skriver så høres det ut som det du opplever kan være det vi kaller for angstanfall.

Et angstanfall er en plutselig og intens bølge av sterk frykt og ubehag. Kroppen går i en overdreven "kjemp eller flykt"-alarmberedskap, selv om det ikke er noen reell fare til stede.

Angstanfall er veldig ubehagelig, men ikke farlig. Det kan være fint å minne seg selv på.

Under et anfall er det vanlig å oppleve en kombinasjon av sterke fysiske og psykiske reaksjoner:

  • Fysiske: Hjertebank, pustevansker, skjelving, svetting, svimmelhet og kvalme. Mange kjenner også trykk i brystet, nummenhet eller kribling i fingrene.
  • Psykiske: Intens dødsangst, frykt for å miste kontrollen eller å bli "gal".

Anfallene kan komme svært brått, topper seg vanligvis i løpet av 10 minutter og avtar deretter gradvis i løpet av en halv time.

Her kommer noen tips fra meg på hvordan du kan håndtere panikkanfallene dine bedre.

  • Forsøk å forbli i situasjonen til ubehaget går over for å ikke lære kroppen utrygghet og unngåelse.
  • Husk at panikk-symptomer ikke er farlige, bare veldig ubehagelige.
  • Panikk-symptomer går over av seg selv etter noen minutter, dersom en bare forblir i situasjonen.
  • Forsøk å puste rolig (ikke anstreng pusten, noen pusteteknikker kan virke mot sin hensikt). Prøv å stol på at kroppen regulerer seg selv når vi gir den mulighet til det (selv om det kan ta noe tid).
  • Flytt fokuset over på noe som gjør at du roer deg litt ned - typisk "fokus utover", mot omgivelsene dine, mot sansene, og forsøk "aksept innover" - at du lar hva enn som skjer på innsiden skje uten å gi det så mye oppmerksomhet (å ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt kan være urimelig vanskelig). Innoverfokus pleier å være lite hjelpsomt når en har angst (og panikk er en form for angst).

For mer informasjon så kan du kan du gå inn på nettstedet følelseskompasset er det bl.a. beskrevet metoder for hvordan du kan roe panikken, inkl. helt konkrete verktøy for å roe ned overveldende følelser, og hvordan forstå mer av hvorfor du får panikk, som igjen kan hjelpe deg til å gjøre endringer i livet for å sjeldnere eller aldri få panikk.

Det er fint at mammaen din og tanten din vet om dette. Jeg synes du skal ta kontakt med Helsestasjon for ungdom. Her jobber det flinke fagfolk som kan mye om dette. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til. Skriv gjerne til oss igjen hvis du har behov for det.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 5.8.2026

Vi har valgt ut dette for deg

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål