Tror jeg hadde ett panikkanfall. Hva kom det av og vil det skje igjen?

Jente, 15

Hei, i går kveld opplevde jeg noe ganske skremmende og nytt, og jeg lurer på om det kan ha vært et angstanfall eller hva annet det evt kan ha vært. Det startet med at jeg hadde lagt meg og lest litt. Etter jeg hadde slukket lyset merket jeg at det ble litt tungt p puste lg jeg klarte ikke å puste helt inn. Jeg ble stressa av det fordi jeg var redd for at noe var galt og jeg følte også at hjertet mitt banket litt rart/fort. Jeg ble reddere så jeg gikk inn på rommet til mamma og pappa og da begynte jeg å gråte og jeg vet ikke hva det egentlig var eller hva jeg var redd for. Jeg begynte å skjelve, hakke tenner, svette mye, hyperventilere fordi det var vanskelig å puste. Jeg og pappa satt ute på verandaen til det gikk over og jeg ble også svimmel og litt kvalm. Jeg tror aldri jeg har opplevd dette før. Jeg er diagnostisert med Tourettes og eg blir veldig sliten av det. I går kveld ticset jeg også ganske mye før dette skjedde. Hva kan det ha vært og kommet av og kommer det til å skje igjen?

Hei,

Så fint at du tar kontakt med oss som jobber her i ung.no når du har ting du lurer på.

Basert på det du skriver så høres det ut som det du opplever kan være det vi kaller for angstanfall.

Et angstanfall er en plutselig og intens bølge av sterk frykt og ubehag. Kroppen går i en overdreven "kjemp eller flykt"-alarmberedskap, selv om det ikke er noen reell fare til stede.

Angstanfall er veldig ubehagelig, men ikke farlig. Det kan være fint å minne seg selv på.

Under et anfall er det vanlig å oppleve en kombinasjon av sterke fysiske og psykiske reaksjoner:

Fysiske: Hjertebank, pustevansker, skjelving, svetting, svimmelhet og kvalme. Mange kjenner også trykk i brystet, nummenhet eller kribling i fingrene.
Psykiske: Intens dødsangst, frykt for å miste kontrollen eller å bli "gal".

Anfallene kan komme svært brått, topper seg vanligvis i løpet av 10 minutter og avtar deretter gradvis i løpet av en halv time.

Du nevner at du har Tourettes syndrom, at du blir veldig sliten av det, og at du ticset mye i forkant. Sterk fysisk utmattelse og overstimulering av nervesystemet etter mye ticsaktivitet er svært vanlige triggere som kan gjøre kroppen mer sårbar for et slikt anfall.

Du lurer på om dette kommer til å skje igjen og det er det vanskelig for meg å svare på. Noen opplever kun ett slikt anfall, men andre opplever at det skjer igjen.

Hvis det skulle skje igjen er det viktig du vet litt om hva som kan hjelpe med å håndtere deg bedre.

Forsøk å forbli i situasjonen til ubehaget går over for å ikke lære kroppen utrygghet og unngåelse.
Husk at panikk-symptomer ikke er farlige, bare veldig ubehagelige.
Panikk-symptomer går over av seg selv etter noen minutter, dersom en bare forblir i situasjonen.
Forsøk å puste rolig (ikke anstreng pusten, noen pusteteknikker kan virke mot sin hensikt). Prøv å stol på at kroppen regulerer seg selv når vi gir den mulighet til det (selv om det kan ta noe tid).
Flytt fokuset over på noe som gjør at du roer deg litt ned - typisk "fokus utover", mot omgivelsene dine, mot sansene, og forsøk "aksept innover" - at du lar hva enn som skjer på innsiden skje uten å gi det så mye oppmerksomhet (å ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt kan være urimelig vanskelig). Innoverfokus pleier å være lite hjelpsomt når en har angst (og panikk er en form for angst).

For mer informasjon så kan du kan du gå inn på nettstedet følelseskompasset er det bl.a. beskrevet metoder for hvordan du kan roe panikken, inkl. helt konkrete verktøy for å roe ned overveldende følelser, og hvordan forstå mer av hvorfor du får panikk, som igjen kan hjelpe deg til å gjøre endringer i livet for å sjeldnere eller aldri få panikk.

Snakk med foreldrene dine om hva som foregår og hvordan du har det. Det er viktig at de vet sånn at de kan hjelpe deg med dette. Hvis det fortsetter å vedvare bør du tar kontakt med Helsestasjon for ungdom for ungdom. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til. Skriv gjerne til oss igjen hvis du har behov for det.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 3.7.2026