Er det normalt å få panikkanfall ved høy fysisk og psykisk belastning?

Hei,

Så fint du tar kontakt med oss som jobber i ung.no når du har ting du lurer på.

Det er ganske vanlig å få panikkanfall under både høy fysisk og psykisk belastning - som grubling og mørke tanker.

Når du trener hardt eller opplever høy fysisk belastning så stiger pulsen din - du puster raskere og du kan bli svimmel. Hvis hjernen din allerede er litt stresset, kan den feiltolke disse normale fysiske tegnene som et tegn på fare (jeg får ikke puste), som i sin tur kan utløse et fullt panikkanfall.

Når du får angstfylte og mørke tanker kan hjernen din også tolke dette som en trussel. Hjernen klarer ikke alltid å skille mellom faktisk fare (feks. det å bli jaget av et farlig dyr) og en psykisk trussel (feks. en skremmende tanke).

Du skriver at du har vært engstelig før uten å få anfall. Grunnen til at det kommer nå handler ofte om at det «begret ditt er fult». Små hverdagsbelastninger, søvnmangel eller grubling over tid gjør nervesystemet ditt hyperaktivt, og plutselig skal det veldig lite til for å bikke over i panikk.

Et angstanfall er en plutselig og intens bølge av sterk frykt og ubehag. Kroppen går i en overdreven "kjemp eller flykt"-alarmberedskap, selv om det ikke er noen reell fare til stede.

Angstanfall er veldig ubehagelig, men ikke farlig. Det kan være fint å minne seg selv på.

Under et anfall er det vanlig å oppleve en kombinasjon av sterke fysiske og psykiske reaksjoner:

• Fysiske: Hjertebank, pustevansker, skjelving, svetting, svimmelhet og kvalme. Mange kjenner også trykk i brystet, nummenhet eller kribling i fingrene.
• Psykiske: Intens dødsangst, frykt for å miste kontrollen eller å bli "gal".

Anfallene kan komme svært brått, topper seg vanligvis i løpet av 10 minutter og avtar deretter gradvis i løpet av en halv time.

Det er veldig vanlig at minnene klistrer seg til hjernen og at man blir redd for å få anfall foran andre. Dette kalles forventningsangst. Frykten for at det skal skje foran andre blir en ny stressfaktor som faktisk kan trigge nye anfall. Husk at det å ha et panikkanfall ikke er noe å skamme seg over.

Her kommer noen tips fra meg på hvordan du kan håndtere panikkanfallene dine bedre.

• Forsøk å forbli i situasjonen til ubehaget går over for å ikke lære kroppen utrygghet og unngåelse.
• Husk at panikk-symptomer ikke er farlige, bare veldig ubehagelige.
• Panikk-symptomer går over av seg selv etter noen minutter, dersom en bare forblir i situasjonen.
• Forsøk å puste rolig (ikke anstreng pusten, noen pusteteknikker kan virke mot sin hensikt). Prøv å stol på at kroppen regulerer seg selv når vi gir den mulighet til det (selv om det kan ta noe tid).
• Flytt fokuset over på noe som gjør at du roer deg litt ned - typisk "fokus utover", mot omgivelsene dine, mot sansene, og forsøk "aksept innover" - at du lar hva enn som skjer på innsiden skje uten å gi det så mye oppmerksomhet (å ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt kan være vanskelig). Innoverfokus pleier å være lite hjelpsomt når en har angst (og panikk er en form for angst).

For mer informasjon så kan du kan du gå inn på nettstedet følelseskompasset er det bl.a. beskrevet metoder for hvordan du kan roe panikken, inkl. helt konkrete verktøy for å roe ned overveldende følelser, og hvordan forstå mer av hvorfor du får panikk, som igjen kan hjelpe deg til å gjøre endringer i livet for å sjeldnere eller aldri få panikk.

Hvis dette vedvarer bør du tar kontakt med fastlegen din eller psykisk helsehjelp for voksne i kommunen der du bor.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til. Skriv gjerne til oss igjen hvis du har behov for det.

Med vennlig hilsen psykolog

Vi har valgt ut dette for deg

Hvorfor får noen panikkangst?