Mamma og pappa er skilt og jeg er mye lei meg

Jente, 13

Hei, ja jeg er 13 mamma og pappa skilte seg når jeg var 4 så ca 9 år siden. Men jeg husker det så godt. Og har tenkt på det nesten vær dag siden da og griner altid. Jeg blir også lei meg hvis jeg er i byen og ser en liten jente eller gutt le med moren og faren sin siden da tenker jeg på tiden før skilsmissen. Dette er veldig hardt for meg. Og jeg er redd når mamma og pappa møtes eller snakker sammen siden de ikke har noe bra forhold. Og liksom vet aldri hvem jeg skal være med på 17 mai og på bursdagen min og sånt. Jeg blir bare så sliten av dette siden jeg elsker jo begge to mer en noe annet. Forje 17 mai grein jeg siden vi var med mamma og pappa var helt alene hjemme uten noen. Siden pappa har ikke hatt noe kj siden de slo opp for 9 år siden men mamma har hatt 3 og har en nå. Er det en måte jeg kan komme meg over dette? Snakket med sosial lærer på skolen men da begynte jeg bare og grine av og snakke om det. Så vet dere om hva som kan hjelpe. Som sagt har det veldig vanskelig med dette

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for et fint spørsmål! Mange barn og unge har skilte foreldre, og mange kan kjenne seg godt igjen i det du forteller. Du beskriver at du kjenner både sorg og omsorg for foreldrene dine. Dette er helt naturlige følelser. Du skulle ønske at ting var på en annen måte i familien din.

Det er ikke uvanlig å ønske seg at foreldrene kunne blitt kjærester igjen. Det hadde gjort det mye enklere på mange måter. Desverre er det ikke slik. Mammaen din og pappaen din har gått videre på hver sin måte. Du blir på en måte stående litt i midten; glad i begge to.

For mange kan det være flott å delta i en gruppe for barn med to hjem; altså barn som har foreldre som har gått fra hverandre. Spør gjerne helsesykepleier om dette finnes på din skole. Hvis ikke; kan du tipse henne om at det hadde vært fint å fått igang.

Det er veldig flott at du forsøkte å snakke med sosiallærer om hvordan du hadde det. At du begynte å gråte, gjør faktisk ikke så mye. Det er en måte følelsene dine kommer ut på. Det kan være både godt og fornuftig å snakke med noen voksne om hvordan du har det. Det synes jeg du skal forsøke igjen. Du kan snakke med sosiallærer eller helsesykepleier.

I tillegg kan du snakke med mamma eller pappa og be dem om å kontakte et familievernkontor i nærheten av der du bor. På familievernkontoret jobber det folk som er vant til å snakke med barn, unge og voksne om skilsmisse. Dette er jobben deres. Du kan be om å få snakke med en av dem. De kan gi deg noen tips og historier om hva som har fungert for andre barn og unge.

Hvis du er urolig for hvordan pappa har det når du ikke er hos han; kan du faktisk spørre han hva han holder på med. Noen barn og unge blir litt overrasket over at foreldrene har ganske mange ting å gjøre når de ikke har barna sine hos seg.

En annen måte å få det bedre med alle de vanskelige følelsene dine, er å skrive ned hvilke tanker du får når du er lei deg. Du kan også skrive ned hvordan du har det når du er glad ;-) Noen liker også å lage dikt eller tegne hvordan de har det. Det er viktig at du finner ut hva som passer for akkurat deg.

Ta gjerne en titt på artiklene under. Kanskje får du noen tips ved å lese den?

Jeg ønsker deg MASSE lykke til på veien videre.

Hilsen

Familieterapeut i ung.no

Besvart: 13.9.2021