Skilsmisse og nye familier, det blir for mye.

Hei du

Det er ikke greit å være deg i denne situasjonen. Du har fått vite ting om din pappa som setter ham i et nytt lys for deg, og du har sett hvor lei seg din mamma har vært. Det kan høres ut som om begge dine foreldre har gått videre fra dette, og er opptatt av nye kjærester og barn nå. Det er lett å forstå at du er preget av alt som har skjedd, og kjenner på fortvilelse. Samtidig er du helt uten skyld og ansvar i dette, Jeg håper du klarer å finne hjelp og støtte i dette så du ikke gir opp skolen.

Er det mulig for deg å be om en prat med mamma en gang det er god stemning mellom dere? Gå en tur sammen eller be henne sette av tid så dere ikke blir forstyrret. Så kan du fortelle henne hvordan du har det nå. Del med henne det du tenker, hvordan det har vært for deg å være vitne til pappas oppførsel og hennes sorg. Si at det er vanskelig for deg å finne din plass i alt det nye og at du trenger hennes støtte og oppmerksomhet. Mange foreldre forstår ikke hvor vanskelig en skilsmisse er for "store barn". Forskning viser derimot at det er aller vanskeligst for ungdom når foreldre går fra hverandre.

Nå kjennes det riktig ut for deg å kutte kontakten med pappa. Det høres ut som om han gjør deg veldig fortvilet. Du har lov til å tenke på deg selv i denne situasjonen. Kanskje kan du si til pappa at du trenger en pause i kontakten for å fordøye og bearbeide alt som har skjedd. Du kan be ham om å respektere at du trenger å være i fred fra ham nå, og at du selv tar kontakt med ham når du er klar. Dette er en grense du har lov til å sette.

Det er også viktig at du finne fram til mennesker som er gode for deg nå. Ha kontakt med venner som er snille og forstår. Snakk med andre voksne, kanskje helsesykepleier, en lærer du liker eller andre i familien din. Alle følelsene du kjenner på er helt normale, men de trenger å bli luftet. Ingenting blir bedre av at du dropper ut av skolen og får andre problemer. Samtidig trenger du støtte for å komme videre.

Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no