Gruer meg til å fortelle foreldrene mine at jeg er trans. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hvordan du skal snakke med foreldrene dine. Det er helt forståelig at du er engstelig for dette, men hva tenker du egentlig er det verste som skal skje?

Det er du som kjenner dine foreldre best. Det å være sammen med dem har nok gjort at du har noen tanker på hvordan de tenker om dem som er homofile, bi eller trans. Det er mye fokus på dette i media og familier gir gjerne uttrykk for hva de mener når de er hjemme og ser at dette blir tatt opp.

Hvis det er slik at du ikke er helt sikker, så er det også du som kjenner familien din og vet hva du har å frykte eller ikke frykte. Mange er redde for å skuffe foreldrene sine, men da handler det mer om din egen frykt. Du vet jo ikke om dette vil skje, ei heller om de blir sinte, stille, virker trist osv. Hvis det er din egen frykt du er redd for, så forbered deg litt på å være ærlig å snakke om den følelsen de uttrykker når du forteller dem dette. Det at mange får et sjokk over noe de kanskje ikke har tenkt selv er ikke så rart. Det betyr ikke det samme som at de ikke liker det de hører eller synes at dette er galt. Det betyr bare at de må få summet seg litt og bruke litt tid på å venne seg til tanken. Dette er helt normalt og forståelig på lik linje som du kanskje har opplevd å få etter å ha hørt noe om andre som du ikke helt var forberedt på. Gi dem da litt tid og ta opp igjen samtalen når de har fått summet seg litt.

Mange kan kjenne på at det er vanskelig å snakke med andre om det å være "annerledes" fordi de er usikre på hvordan andre skal reagere. Dette er veldig trist og har nok ført til at mange ikke tør å fortelle hvem de egentlig tiltrekkes av. Kjenn litt på hva du selv tenker om dette og snakk gjerne med noen om dine tanker. Helsesykepleier på skolen kan kanskje være en du kan dele dette med? Det er alltid godt og vite at noen heier på deg og det er også fint at du skriver at du har venner som du stoler på. Nå gjenstår det kanskje bare at du moter deg opp, ikke planlegger samtalen for mye og tør å snakke om dette.

Legger ved noen artikler du kan lese og ønsker deg en fin ungdomstid.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.